- Simone de Beauvoirs analyse av alderdommen er fortsatt aktuell

- Simone de Beauvoirs analyse av alderdommen er fortsatt aktuell

Den franske filosofen Simone de Beauvoirs analyse av kvinneundertrykkelse kan brukes til å forklare undertrykkelse av eldre også i dag, sier Tove Pettersen.
Simone de Beauvoir hevder, ifølge Tove Pettersen, at mange menn opplever alderdom verre enn kvinner fordi den kommer bråere på dem.

Tove Pettersen professor i filosofi, publiserte nylig en artikkel hvor hun argumenterer for at alder og kjønn må studeres i sammenheng, og bruker Beauvoirs begrep «alteritet» til å beskrive den andregjøringen både kvinner og eldre utsettes for.

– Alteritet er et filosofisk begrep som betyr annethet. I verket Det annet kjønn viser Beauvoir hvordan tankegangen om at kvinner fra naturens side er vesensforskjellige fra menn kan forklare hvorfor kvinner undertrykkes, forklarer Tove Pettersen.

Kvinnen som ufullstendig mann

Grunntesen i Det annet kjønn er at kvinnen, sammenlignet med mannen, historisk sett har blitt betraktet som defekt og avvikende – en ufullstendig mann. Så lenge kvinnen ikke betraktes som likeverdig er heller ikke gjensidig anerkjennelse mellom kjønnene mulig, skriver Beauvoir.


Filosofiprofessor Tove Pettersen har skrevet om kjønn og alderdom. Foto: UiO

– I artikkelen «Den gamle (mannen) som Den andre» viser jeg hvordan Beauvoir i Alderdommen bruker teorien om kvinnen som Den andre til å forklare hvorfor eldre undertrykkes. Også eldre oppfattes som annenrangs mennesker, forteller Pettersen.

– Det er nettopp oppfatningen om at noen mennesker representerer denne formen for alteritet Beauvoir tar et kraftfullt oppgjør med både i Det annet kjønn og i Alderdommen.

Kjernen i det å undertrykke den eldre er tapet av status: Å gå fra å bli sett på og bli behandlet som en ansvarlig voksen til å bli et avhengig objekt.

Les også: De glemte tenkerne

Selvbedrag

– Alderdommen kommer som en overraskelse for de fleste, skriver du. Hva tror du det skyldes?

­– Ifølge Beauvoir er dette faktisk en del av den utfrysningen gamle usettes for. Den går så langt at vi også retter den mot våre fremtidige selv. Vi nekter å identifisere oss med den gamle, sier Pettersen.

Professoren mener vi ser på alderdommen som noe som bare angår andre nettopp fordi eldre blir tillagt annethet. Altså at eldre betraktes som radikalt forskjellig fra normative borgere i et samfunn, som typisk er yngre, hvite, hetereoseksuelle, funksjonsfriske menn.

– Dette er selvfølgelig et selvbedrag, men mangelen på vilje til identifikasjon bidrar faktisk til å opprettholde diskrimineringen av eldre, mener hun.

– Når vi ikke betrakter dem som våre likeverdige, åpner vi for uberettiget forskjellsbehandling. Hadde vi vært villige til å gjenkjenne oss selv i den gamle, ville vi heller ikke godtatt aldersdiskriminering og alderisme.

Verst for mannen?

Simone de Beauvoir hevder, ifølge Tove Pettersen, at mange menn opplever alderdom verre enn kvinner fordi den kommer bråere på: «Kvinner har opplevd å være den radikale andre lenge før de trer inn i alderdommen. Som gammel får kvinnen ‘bare’ et nytt lag med alteritet: i tillegg til sexismen kommer alderismen», skriver Pettersen i artikkelen.

Det hender at eldre utvikler karaktertrekk som oppfattes negativt av andre, som å være rigid, gretten, gjerrig eller klagete.

– Skal vi tolke dette som at Beauvoir mener at diskriminering er enklere å takle for kvinner, bare fordi vi er vant til den, og er ikke dette en problematisk påstand?

– Vi kan tolke det som at noen undertrykte finner ulike måter å kompensere på for å takle sin situasjon, sier Pettersen.

– Det kan komme til uttrykk i form av en subtil motstand, som for eksempel å nekte å snakke, nekte å møte opp, nekte å spise, nekte å samarbeide. Andre ganger utvikles en form for «falsk bevissthet» – den undertrykte innbiller seg at det er greit å være underordnet, sier Pettersen.

Kompenserer for avmakt

En annen mulighet er å utnytte de fordelene det også kan ha å være i en underordnet posisjon: Slippe å ta ansvar for egne valg, bli forsørget og ledet av andre, eller spille på kjønnede forventinger fordi det belønnes, fortsetter hun.

– For noen lesere kan dette være provoserende. Beauvoir påstår altså at undertrykte ikke alltid bare er passive ofre og at ikke all undertrykkelse er total.

Tove Pettersen tar også utgangspunkt i Simone de Beauvoirs begrep om «kroppen som situasjon» i sin artikkel. Her skriver hun om hvordan eldre, i likhet med undertrykte kvinner, kompenserer for sin avmakt på ulike måter.

– Det hender at eldre utvikler karaktertrekk som oppfattes negativt av andre, som å være rigid, gretten, gjerrig eller klagete. Men det kan også betraktes som strategier for å utøve motmakt når man føler seg hjelpeløs, sier Pettersen.

Ingen seksuell frigjøring for eldre kvinner

Kjønnsforskerkollega Wencke Mühleisen er enig i at kvinner opplever overgangsalderen annerledes enn de fleste menn. Men hun tror ikke nødvendigvis eldre og middelaldrende kvinner opplever alderdommen som enklere å håndtere. Tvert imot dominerer seiglivete sexistiske myter denne fasen av kvinners liv.


Forfatter og kjønnsforsker Wencke Mühleisen har skrevet om kjønn og overgangsalder. Foto: UiS

– En av grunnene til overgangsalderens stigma er at kvinners potensielle fruktbarhet er knyttet til forestillinger om seksuell attraktivitet, sier hun.

– Altså, når kvinner ikke lenger produserer potensielt befruktningsdyktige egg, blir de gjennom de kulturelle mytene definert ut av begjærsspillet. Om vi ser bort fra at noen kan oppleve det som en lettelse, er det for mange kvinner forbundet med frustrasjon, sinne, sorg og ensomhet.

Les også: Dressen utfordres: Også ikledd kjole og perler kan en leder ha autoritet

Kvinner over 50 stigmatiseres

Både som forsker og skjønnlitterær forfatter har Wencke Mühleisen studert og utforsket de formene for stigmatisering og diskriminering som rammer middelaldrende og eldre kvinner. I samfunn med patriarkalske røtter blir middelaldrende og eldre kvinners seksualitet ofte oppfattet som det aller vanskeligste å håndtere. Det skyldes at kvinners verdi, langt på vei, fremdeles defineres av skjønnhet og ungdommelighet – og at seksualitet gjerne kobles på dette.

– Kåte damer og eldre kvinners lyst, oppmerksomhet eller beundring, er gjerne blitt oppfattet som uønsket eller truende – særlig hvis kvinnen spiller en aktiv rolle, påpeker hun.

Mühleisen mener den seksuelle frigjøringen og likestillingen ikke er vellykket dersom den ikke inkluderer kvinner over midtlivet.

– Sånn etter 50-årsalderen en gang, har heteroseksuelle menn og kvinner ulik tilgang og mulighet til å leve et liv med kjærlighet, samliv og erotikk, sier hun.

– Det snakkes lite om dette og det er innsauset i populære forklaringer, slik som evolusjonspsykologiske, om at det er naturens gang, at det alltid har vært sånn og er noe vi bare må akseptere. Hva må vi akseptere? spør hun videre.

Ulike former for statustap

Noe kan altså tyde på at den aldrende mannens statustap er knyttet til et plutselig tap av produktivitet. Den aldrende kvinnens statustap derimot, henger sammen med at hun gjennom hele livet har levd med det den feministiske filosofen Mary Wollstonecraft kaller «skjønnhetens diktatur». I alderdommen slår det særlig negativt ut for kvinners mulighet til å ha et erotisk liv.

I arbeidet med boka Hetetokt som handler om overgangsalderen, kom Wencke Mühleisen over statistikk som viser to bemerkelsesverdige tendenser: Til tross for at flere kvinner enn menn før midtlivet tar initiativ til brudd, blir kvinner som lever hetero etter midtlivet ofte forlatt til fordel for yngre kvinner.

Det finnes horder av enslige middelaldrende og eldre heterokvinner med begrenset mulighet for kjærlighet eller et erotisk liv.

– For kvinner etter midtlivet er det største problemet ikke mangel på lyst, slik de sexistiske mytene proklamerer, men mangel på tilgjengelige partnere, sier hun.

– Det finnes horder av enslige middelaldrende og eldre heterokvinner med begrenset mulighet for kjærlighet eller et erotisk liv. Og grunnen er at utvalget av potensielle mannlige partnere statistisk sett skrumper drastisk inn for hvert år.

Dette temaet har Wencke Mühleisen også behandlet  skjønnlitterært – senest i romanen Redd deg selv lille hjerte, som utkom i fjor.

Evig universell

Simone de Beauvoir skriver om kjønn og aldring på et sted i historien som er ganske forskjellig fra det norske, senmoderne samfunnet med økt likestilling, mindre økonomisk ulikhet og en velferdsstat som forutsetter familier med to utearbeidende voksne. Tove Pettersen og Wencke Mühleisen gir ulike svar på spørsmålet om hvor relevant analysen i Alderdommen er for en norsk nåtidig kontekst.

– Alle tekster er skrevet på et bestemt sted og i en bestemt tid, derfor må leseren selvsagt sette dem inn i en sammenheng, sier Pettersen.

– Det som gjør Beauvoirs analyser relevante er at hun trekker allmennmenneskelige og universelle aspektene ved menneskelivet ut av de individuelle og partikulære eksemplene hun viser til.

Hun forklarer at innenfor humaniora kan ikke «gammel» tekst nødvendigvis sidestilles med å være «utdatert» og «ubrukelig».

– Tvert imot. Slike tekster er mulige kilder til kunnskap om hvordan mennesker har levd sammen og løst sine utfordringer. De kan derfor bære med seg innsikter vi kan bruke i møte med etiske og politiske utfordringer i vår egen tid. Alderdommen er en slik tekst, mener filosofiprofessoren.

Les også: Kvinnelige tenkere skjules i filosofien

Akutt uaktuell

Forskerkollega og medieviter Wencke Mühleisen er litt hardere i sin dom.

– Da jeg leste Alderdommen, ble det tydelig for meg hvor mye som faktisk har endret seg for eldre mennesker og kvinner i tiden etter at Beauvoir skrev boken. 

Det annet kjønn har hatt en enorm innflytelse på vår kultur.

Hun bruker betegnelsen «akutt uaktuell» om verket. Og viser til en passasje fra Pettersens artikkel hvor hun siterer Beauvoir:

I tillegg til at den gamle blir Den andre i betydningen alteritet, blir ofte den gamle mannen også Den andre i det sosiale og økonomiske hierarkiet, hovedsakelig fordi de mister sin tilknytning til arbeidslivet og blir ikke-produktive. Også her rammes kvinner og menn forskjellig, i alle fall i samfunn hvor menn oftere er yrkesaktive. (…) Kvinner har i sine tradisjonelle roller – som mor, datter, kone – bare unntaksvis hatt status som den første, den har far, sønn, husbonde og forsørgeren hatt.

Mühleisen medgir riktignok at Beauvoirs analytiske og teoretiske verktøykasse kan være nyttig. Men hun peker på at norske kvinner i dag – heller ikke når man tar høyde for klasseforskjeller – verken er umyndiggjorte eller den evig Andre.

– De tar utdanning, forsørger seg selv og eventuell familie, lever med menn, med kvinner, med eller uten barn, eller er single. Dermed faller noe av tesen om at kvinner er så vant med umyndiggjøring og annengjøring at de ikke i samme grad føler seg deklassert og utsatt for alderisme som menn, hevder Mühleisen.

Uforløst potensial

Ifølge Tove Pettersen kan Simone de Beauvoirs tekst bidra til å forklare hvorfor folk undertrykkes og diskrimineres. Hun mener det må være opp til leserne selv hvilke situasjoner teorien egner seg for å belyse.

– Et av hovedpoengene i min artikkel er nettopp at Beauvoirs analyse av kvinneundertrykkelse kan brukes til å forklare undertrykkelse av eldre også i dag, sier hun.

– Dette er viktig fordi aldersdiskriminering blir ofte ignorert i dagens feministisk teori, samtidig som betydningen av kjønn ofte ignoreres i alderdomsforskningen.

Pettersen tror Alderdommen kan bidra til å forandre vår måte å tenke på forholdet mellom generasjonene.

–  Kanskje på samme måte som Det annet kjønn har gjort når det gjelder forholdet mellom kjønnene, mener hun.

–  Det annet kjønn har hatt en enorm innflytelse på vår kultur, og demonstrerer tydelig hvor stor betydning feministisk filosofi og humanistisk forskning kan ha. Alderdommen har et tilsvarende, men hittil uforløst, potensial.

Pettersen mener analysene i Alderdommen bidrar med begreper som gjør at vi bedre forstår hva alderdom er, hva årsakene til alderisme er, og hvordan både kjønn, klasse og andre forhold samvirker med alder.

–  Alt dette må tenkes inn når vi skal forberede en alderdom som er god for alle, avslutter hun.