Arkiv

Den klassiske sangeren tok med seg et sterkt engasjement mot rasisme og apartheid når hun kom til Norge i 1956. Nå har forsker Michelle A. Tisdel skrevet henne inn i den norske historien om antirasisme.

– I Norge er kroppsvekt og fett noe man først og fremst studerer i et helseperspektiv, sier Sunniva Árja Tobiasen. Stipendiaten ser på tjukkhet i sammenheng med kjønn og seksualitet.

Bør vennskap behandles på linje med den tradisjonelle kjernefamilien? Vebjørn Kløgetvedt har utforsket vennskap og familie med skeiv teori i sin masteroppgave.

Det lærerinnen Anna Rogstad savnet av skolebøker skrev hun selv. I tillegg var hun engasjert i elevenes sosiale kår, kvinnesak, fagforeningsarbeid og politikk, ifølge historiker Willy Aagre.

Når FN nå trekker seg ut av Den demokratiske republikken Kongo, har det å inkludere og hjelpe landets kvinner vært prioritert helt siden 2010. Ressursbruken står imidlertid ikke i stil med ambisjonsnivået, mener fredsforsker Jenny Lorentzen.

I Norge liker vi å tenke at alle har like rettigheter. Men når det kommer til seksualitet er bildet mer komplekst, ifølge filosof Jonas Jakobsen.

– Dirigentutdannelsene må endre på den voldsomme objektiviseringen av kvinner. Det sier Hannah Howard Andresen, prisvinner for beste masteroppgave ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

– Jeg har alltid vært opptatt av å gjøre kvinner og barn synlige i statistikken, sier samfunnsøkonomen. 

Jenter er særleg utsette for kommentarar, mens både gutar og jenter kan oppleve uønskt berøring.

Rebecca Lund har kjent på utenforskap i akademia. Nå har hun inntatt sjefsstolen på STK. 

Doktorgradsstipendiat Isak Nathaniel Løberg Jacobsen tenker best når han går tur eller på telefon med en venn, og setter pris på en utfordring når han leser.

Kildens nyhetsmagasin ville skrive portrett. Seksualitetsforsker Tone Hellesund ville snakke om Skeivt arkiv. Her er resultatet.

Kvinnehistoriske tema dominerer på listen over Kildens nyhetsmagasins mest leste saker. Men også helse, vold, kjønnsdelt arbeidsliv og kunst er blant temaene på listen. 

Visene endres i takt med mannsrollen. Fra menn som blir sviktet av kjæresten i «Håvard Hedde» til sårbare menn i «Stilleste gutt på sovesal 1», forteller Liv Kreken.

Synet på kjønn, barn og foreldreskap er stadig i endring. Elisabeth Stai har sett nærmere på kjønnsbevisst foreldreskap i sin masteroppgave.

Abortlovens forhistorie handler blant annet om barnedrap, kvinnesak, kirkelig motstand og klassekamp. Hør episoden der du lytter til podkast.

Nettverk for kvinner i mannsdominert yrkesfag gir fellesskap og forbilder, men har liten reell innflytelse på utfordringer på arbeidsplassen.

– Å være aktiv på digitale medier og skape tydelige relasjoner, var mye viktigere for minoritetsguttene enn for de hvite, streite guttene, sier John Magnus Dahl.

– Også gravide har kroniske eller akutte sykdommer som krever legemiddelbehandling, sier Hedvig Nordeng. Hun vant nylig Hjernekraftprisen for forskningen sin.

Likestillings- og diskrimineringsloven har fortsatt som formål å særlig bedre kvinners stilling. Mannsutvalget møter motstand når de foreslår å gjøre den kjønnsnøytral.

Færre støtter opp om mangfoldig kjønnsidentitet og et tredje juridisk kjønn enn likelønn, men kvinner er mer positive enn menn. Det viser en fersk undersøkelse.

Selv om Concha Espina så morsrollen som viktigst, var hun kritisk til kvinners manglende muligheter til å ta egne beslutninger. Gabriele Leguina-Morel har skrevet om forfatterskapet, Maragata-sfinxen, og livet på den spanske landsbygda i tiden rundt romanen.

Middelalderen var slett ikke bare tyranniske herskere og maktkamp. Samarbeid, kompromiss og kvinner ved makta var også vanlig, ifølge historiker.

Maskulinitet og kjønnsteori på norsk er på ønskelista de til de påtroppende redaktørene Astri Dankertsen og Ann-Torill Tørrisplass.

Mye tyder på at samiske kvinner er mer utsatte for seksuell vold sammenliknet med svenske kvinner for øvrig. 

Filosofisk institutt ønsker å tilby en meningsfylt og menneskelig utdanning i KI-alderen, der individet står i sentrum. En slik tilnærming harmonerer godt med feministisk pedagogikk, skriver Melina Duarte, instituttleder ved UiT.

Som forsker har Kristin Skjørten nærmet seg vold i nære relasjoner både gjennom den utsatte, utøveren og barna. I dag møter hun Kongen.

Flere kvinner og mer mangfold inn i museenes arkiver, samlinger og utstillinger gjør dem mer relevante og aktuelle for et større publikum.

Forskning på sykefravær og uførhet i Norge viser at overgangsalderen kan være én av forklaringene.

Aksjoner, bevisstgjøring, tidsskrifter og lesbisk teori på dagsorden. Nyfeministene snudde opp-ned på det meste på 70-tallet og startet erfaringenes politikk.