Arkiv

Kjønn kan bli avgjørende i det amerikanske valget 2024. Det handler om mer enn at Kamala Harris kan bli landets første kvinnelige president.

Samfunnet, diagnoser, lovverk og media har bidratt til å forme transpersoners historie i Norge, skriver Emilie Lekve. 

Papirløse kvinner har større risiko for at barnet dør før eller under fødsel, sammenliknet med norske kvinner, ifølge ny doktorgradsavhandling.

Forskerne er enige om at helseforskning blir bedre med kjønnsperspektiver. Men trenger vi egentlig en egen kvinnehelsestrategi?

– Mange mannlige partnere til kvinner med vulvodyni har dårlig samvittighet og føler seg som overgripere, sier psykolog og forsker Linn Myrtveit-Stensrud. 

– Hvis kvinner får lik mulighet til å konkurrere, vil det etter hvert gjenspeiles i mediedekningen, sier Aneta Soldati. Hun har forsket på kjønnsulikhet i sportsmedia.

Man må ikke være Lars Monsen for å trives i barnehage. – Barna trenger også menn som liker å spille sjakk og tegne, sier forsker.

Blomstrende adjektiver og lange setninger. Slik tror vi kvinnelige forfattere skriver. Språkforsker Helene Uri har sett på om det stemmer. 

Men forskerne er ikke helt enige om hvorvidt Vestlys metode fungerer like godt i dag, dersom målet er å sprenge kjønnsnormene. 

Amnesty mener det nye lovforslaget om voldtekt bryter med Istanbulkonvensjonen. Jussprofessor Jørn Jacobsen er uenig.

Hva kan tre kritikerroste norske filmer fra 2021 fortelle oss om kvinnerollen av i dag? Det har Maria Børja undersøkt i sin masteroppgave.

I flere av sakene har ofrene varslet før drapet fant sted, forteller forfattere av Kripos-rapport. Voldsforsker er imidlertid kritisk til at vold i majoritetsbefolkningen og vold i minoritetsgrupper stadig undersøkes hver for seg.

Som liten elsket hun å høre bestemoren fortelle eventyr. Nå har Andrine Franzen fått Åse Hiorth Lerviks pris for masteroppgaven sin om Snøhvit og Rødhette.

Har mannen min lov til å slå meg? Kan han nekte meg å jobbe? Det spurte kvinner om i 1974. I år er det femti år siden JURK's arbeid med juridisk rådgivning for kvinner startet opp.

De motarbeider internasjonale konvensjoner for likestilling og tar avstand fra vestlig feminisme. Det konservative nettverket vil fremme kvinners beste på egne premisser.

Pensumlister og undervisningsbehov har i stor grad formet det vi oppfatter som filosofiens historie. Spørsmålet er om vi skal «fryse» disse, eller «åpne» dem for nye perspektiver og nye generasjoner, skriver Ingeborg Owesen.

Noen starter dagen med å løpe til postkassa for å skjule inkassovarsel, og blant dem er det flere menn enn kvinner. Hva gjør gjeld med liv og helse blant unge?

På Oslo Museum lærer elever om hvordan kjønn og mangfold har preget byens historie. Camillas mystiske lorgnett har gitt utstillingen nye perspektiver.

«Bli noen kilo penere!» var en overskrift i slankespalten. Hilde Berit Moen har forsket på kjønn, kropp og skjønnhetsidealer i ukebladet Hjemmet i 1973. 

Forskeren har fulgt den teknologiske utviklinga med skrekkblanda fryd. Som professor mener hun det bør være lov å vise begeistring. 

Det er fortsatt få menn som velger yrker som sykepleie, sosionom og grunnskolelærer. I en ny artikkelserie spør vi forskerne om hvorfor.

Ja, svarer læreren, tja, sier forskeren. Er det påstanden om feminisering av skolen og merkelappen omsorgsyrke som skremmer vekk menn fra lærerutdanningen?

Den massive utbyggingen av lokale høyskoler på 60-, 70- og 80-tallet hadde ingen effekt på om kvinner og arbeiderklasseungdom begynte å studere, viser ny doktorgrad.

Seksuell vold i ungdomstiden preger kvinners selvbilde inn i voksenlivet. Noen ser på seg selv som ødelagte, andre vil ikke bli sett på som ofre.

Gutter i videregående skole trener for å være sunne og attraktive, men også for å vise omverdenen at de er smarte og disiplinerte. Personlig identitet har blitt en viktig motivasjon for å holde seg i form, mener forskere. 

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved UiO har deltatt i samarbeidet om Bærekrafthuset på Blindern, men har nå tatt en pause fra prosessen. Grunnen er at STK ville blitt oppløst som en faglig enhet, forteller senterleder Inger Skjelsbæk.

I 1968 ble puppen politisk. Hvordan ble amming del av en feministisk bevegelse? Det er tema i en ny podkastepisode av Kjønnsavdelingen: Kvinner som forandret Norge. 

Magnus Lagabøtes landslov ga kvinner både rettigheter og straff. Det var praktisk vanskelig å begrense alle muligheter for kvinner, mener historiker Randi Bjørshol Wærdahl.

Kvinner som flykter fra et voldelig hjem unngår å bo på gaten av frykt for vold og overgrep. Men når de mangler adresse, kan de slite med å få tilgang til sosiale støtteordninger.

Ved å utfordre tradisjonelle forestillinger om kjønn, identitet og moderskap, bidrar Bairds verk til den pågående diskusjonen om feministisk kunst i Norge, skriver Maria Tripodianos.