Arkiv

Så langt er medisinsk forskning hardest rammet, særlig på kjønn og ulikhet. Men forskningen på kjønn innen samfunnsfag og humaniora vil lide på sikt, spår norske forskere.

Den nye læreplanen setter kjønn, kjønnsroller og seksualitet som kompetansemål. Men det varierer hvordan lærere bruker dette i undervisningen, opplever Eirik Skjelstad. 

Kjønnsforskningen som felt består av både brede og smale studier, emner og temaer. Selv om ikke alt er like relevant for alle, er det kritisk om denne kunnskapen skulle forsvinne, skriver forfatterne av denne kronikken. 

Det var overraskende, sier doktorgradsstipendiat Sotiria-Rita Koutsopetrou-Møller. – Jeg trodde forskjellen mellom antikken og nåtiden skulle være større.

De jobbet uten verneutstyr og pustet inn farlige stoffer. Ny forskning viser tydelige sammenhenger mellom tidlig offshorearbeid og ulike krefttyper.

Regjeringen vil modernisere barneloven, men møter motbør fra forskningsmiljøene.

Men mer helsefremmende kan det bli, sier forsker og utvalgsmedlem i Kvinnearbeidshelseutvalget. Arbeidslivet må tilpasses kvinners livsfaser dersom sykefraværet skal ned, var blant konklusjonene.

Simone Weil var kristen mystiker og radikal tenker. Men et feministisk ikon?  – Weil forholdt seg ikke til noen -ismer, verken politiske, filosofiske eller religiøse, sier forsker og navnesøster Simone Kotva.

Bevegelsen ønsket å være flat og uten ledere. Dette åpnet et handlingsrom for kvinner, viser en ny sosiologisk studie.

– Knausgårds roman tematiserer menn som ikke finner seg til rette i den moderne mannsrollen, sier professor Inger Skjelsbæk.

Hvorfor blir mange feminister så opprørte av at politikere oppfordrer oss til å få flere barn? Det er tema for denne episoden av Kjønnsavdelingen.

– Der kunne de tjene egne penger og i større grad bestemme over sitt eget liv. De brøt barrierer og utvidet kvinnerollen, forteller etnolog Siv Ringdal. 

Opptakssystemet favoriserer de eldste skolebarna, slår forsker fast. Er fleksibel skolestart løsningen?

Stadig flere ytre høyre-partier i Europa er ledet av kvinner. Samtidig har disse partiene få kvinner blant velgere, medlemmer og folkevalgte, ifølge forskere.

Internasjonal adopsjon står overfor sin største holdningsendring – fra en vinn-vinn-situasjon til anklager om menneskehandel med barn, skriver Amanda Scheie Orellana. 

– Det vanskeligste er at forskningen min handler om mennesker. Barn som adopteres bort, foreldre som mister barna sine og nye foreldre som adopterer, sier Amalie Sehested Rom.

Vi må fortsatt kjempe for inkludering, mangfold, likestilling og ytringsfrihet – i akademia og ellers i samfunnet, skriver Susanne Dietrichson.

– Kommunismens fall fikk store og til dels overraskende konsekvenser for likestillingen, sier Sabrina P. Ramet. 

Det første pornobålet brant på Grünerløkka i Oslo i 1977, og satte fyr på debatten om seksualisering av kvinner. Ikke alle var like begeistret for den nye aksjonsformen. Hør Kjønnsavdelingen der du lytter til podkast.

Kvinner tar mer utdanning enn menn og vinner mer på det. Men menn tjener mer enn kvinner uavhengig av utdanning.

Samfunnet, ytringsfriheten og forskningen er under press. Majoriteten kan ikke være taus når minoriteter og mangfoldet trues, skriver Torjer A. Olsen i denne kronikken.

Marianne Gjellestad har forsket på kvinnehelse på arbeidsplassen. Da hun begynte å tenke på prosjektet for ti år siden var temaet kontroversielt. 

Menns vold mot menn blir ikke tatt på alvor som et samfunnsproblem. Den fremstilles som noe som bare rammer enkeltindivider eller hører hjemme i visse miljøer, ifølge Nina Jon og Mai-Len Skilbrei. 

Kvinner med innvandrerbakgrunn som jobber i helse- og omsorgstjenestene er mer sårbare enn andre kvinnelige arbeidstakere. Ny forskning har kartlagt deres utfordringer.

Likevel er det ingen tvil om at å komme tidlig i puberteten virker inn på skoleprestasjoner, ifølge ny studie.

Vi må ta vare på våre ansatte og støtte dem, slik at ytringsrommet ikke innsnevres. Det innebærer også at vi som ledere selv må tåle kritikk, skriver Ragnhild Hennum i denne kronikken.

Men hva vet vi om den klassedelte kvinnejobbens historie? Kristine Ness har forsket på ammer fra Sunnfjord som kom til Bergen på 1700-tallet.

Kroniske underlivssmerter er et folkehelseproblem, men kvinnene som rammes får ikke hjelpen de trenger. Åshild Svensson har studert blogginnlegg om hvordan de håndterer sykdommene.

Den klassiske sangeren tok med seg et sterkt engasjement mot rasisme og apartheid når hun kom til Norge i 1956. Nå har forsker Michelle A. Tisdel skrevet henne inn i den norske historien om antirasisme.

– I Norge er kroppsvekt og fett noe man først og fremst studerer i et helseperspektiv, sier Sunniva Árja Tobiasen. Stipendiaten ser på tjukkhet i sammenheng med kjønn og seksualitet.