Forventninger til kvinner, særlig i eldre generasjoner, er at de har mer ansvar for hus og hjem. ‒ Det kan være belastende når kvinnene selv har behov for omsorg og pleie, mener Katrine Staats som har forsket på kreftsyke kvinner.

Fjorårets ti mest leste saker på Kilden kjønnsforskning.no handler blant annet om samiske kvinner, kvinnehelse, filosofi, vold mot minoriteter og tellekanter i akademia.

Denne uken åpner Kvinnemuseet abortutstillingen HYSJ!. Målet er å skape rom for å snakke om et fortsatt skambelagt tema.

Sabine Oertelt-Prigione håper pandemien og vaksineringen har gjort at flere får øynene opp for kjønnsforskjeller innenfor medisin.

Forskere og fagfolk etterlyser faglig bredde og spisskompetanse i et nytt regjeringsoppnevnt utvalg om kjønn og helse.

Jeg ønsker at kjønnsforskningen skal være like inkluderende og mangfoldig som det samfunnet vi argumenterer for, skriver Hege Kristin Andreassen.

Når gravide ber om keisarsnitt utan at det er nokon spesiell medisinsk grunn til det, så ligg det ofte ei traumatisk oppleving bakom.

Sunniva Rivedals masteroppgave belyser hvordan kroppen fortsetter å spille en sentral rolle i omsorgserfaringene til småbarnsmødre.

Norges eneste professor i kvinnehelse har blitt pensjonist, men Berit Schei (70) slutter ikke å jobbe av den grunn. At professoratet ikke videreføres, synes hun er synd.

Mange kvinner sliter med bekkenleddsmerter etter svangerskapet. – De får ofte motstridende informasjon, og er usikre på hvilken behandling de kan få, sier forsker Anne Marie Gausel.

Kunnskapen om tidligere pandemier gir oss uvurderlig informasjon om hvordan vi kan takle dagens koronapandemi, mener forskere.

Norge har fått ny bioteknologilov. – Maktrelasjoner settes på spill når man endrer og organiserer reproduksjon, sier forsker Kristin Engh Førde.

Terskelen for å oppsøke helsesykepleier kan være høy, særlig for gutter. – For å få bukt med kjønnsforskjellene må vi oppsøke elevene og snakke om det de er opptatt av, sier forsker.

Er undervisning i kjønn og kvinnehelse noe som overlates til den enkelte institusjon, og til den enkelte foreleser? Kartleggingen «Kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanninger» kan tyde på det, skriver Linda Marie Rustad.

Regjeringens satsing på kvinnehelse er for svak, mener forskere. De etterlyser øremerkede midler til forskning på kvinners hjerter, underliv, muskel- og skjelettlidelser og nye professorater i kvinnehelse.