Fjerde episode av Kjønnsavdelingen tar for seg likestillingsutfordringene knyttet til kropp og helse. Hvorfor vet kvinner så lite om sitt eget underliv? Er kvinnehjerter annerledes enn mannehjerter? Og hvilket kjønn er dagens medisinske behandling til for?

Trumps kjønnskonservative politikk rammer en av de mest grunnleggende rettighetene til kvinner i arbeidet for likestilling: Retten til å ta abort, skriver Kari Nyheim Solbrække.

Kaja Berg Hjukse vant prisen for fjorårets beste masteroppgave med kjønnsperspektiv ved Universitetet i Oslo.

Vaginale infeksjoner er den vanligste årsaken til at kvinner går til legen, men det finnes ikke gode medisiner. Gøril Eide Flaten og UiT vil forske på feltet, men får ikke finansiering. «Er det virkelig slik at kvinnespesifikke sykdommer anses som mindre viktige?» Spør Eide Flaten i dette innlegget.

Da Eva Gerdts møtte sitt første ultralydapparat, var det kjærlighet ved første blikk. I dag er hun verdensledende på feltet, med kvinnehjerter som sin spesialitet. Men hun må fortsatt kjempe om plass, penger og synlighet.

Kvinnene med vestibulitt følte de gikk glipp av all den fantastiske sexen mediene er fulle av. Og skammet seg over at de var dårlige seksualpartnere.

Hvordan beregner man egentlig hvor mange aborter som tas hvert år, når abort er ulovlig i store deler av verden, foregår skjult og forårsaker død?

Menn og kvinner bruker hjernen forskjellig. Sosialisering spiller en rolle, men det gjør også kjønnshormoner og kvinners menstruasjonssyklus, ifølge nevroviter Helene Susanne Hjelmerviks forskning.

Det forskes mer på brystkreft enn kvinnelig hjerteinfarkt. Selv om hjerteinfarkt dreper flere kvinner.

De blir kastet ut i overgangsalderen i 20-årene, mister muligheten til å få biologiske barn, og sliter med sexlivet. Men de snakker ikke om det. For mens brystkreft er business, er gynekologisk kreft tabu.

Nesten alle aborter i Norge i dag tas med piller. Det har gitt kortere ventetid, tidligere aborter, og mulighet for å ta abort hjemme hos seg selv.

Fortsatt dør noen få norske kvinner hvert år som følge av graviditet eller fødsel. Vi må lære mer av de dødsfallene som har skjedd, mener forsker.

Før vart langvarig utmatting rekna som ein mannssjukdom som samfunnet hadde skulda for. Blant dagens ME-pasientar er kvinner i fleirtal, og dei opplever at sjukdomen er deira eiga skuld.

Plutselig blir de tidligere så overvektige kvinnene behandlet med respekt av omverdenen. Men innenfor klærne henger huden, og den «nye» magesekken tar det lang tid å bli kjent med.

«Nakne bestemødre på Oslo-bussene!», meldte mediene en høst for få år siden. Anledningen var kampanjeplakater av brystkreftrammede, avkledde kvinner på hovedstadens bybusser. Åpenhetskulturen rundt brystkreft er problematisk for mange av de rammede, mener forsker.