Kunnskapen om tidligere pandemier gir oss uvurderlig informasjon om hvordan vi kan takle dagens koronapandemi, mener forskere.

Norge har fått ny bioteknologilov. – Maktrelasjoner settes på spill når man endrer og organiserer reproduksjon, sier forsker Kristin Engh Førde.

Terskelen for å oppsøke helsesykepleier kan være høy, særlig for gutter. – For å få bukt med kjønnsforskjellene må vi oppsøke elevene og snakke om det de er opptatt av, sier forsker.

Er undervisning i kjønn og kvinnehelse noe som overlates til den enkelte institusjon, og til den enkelte foreleser? Kartleggingen «Kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanninger» kan tyde på det, skriver Linda Marie Rustad.

Regjeringens satsing på kvinnehelse er for svak, mener forskere. De etterlyser øremerkede midler til forskning på kvinners hjerter, underliv, muskel- og skjelettlidelser og nye professorater i kvinnehelse.

Professor i global helse og abortforkjemper. Johanne Sundby har gjort sin egen barnløshet til karrierevei og brøytet veien for forskerspirer fra hele verden.

Ingen kjempet mer iherdig mot kvinnelige medisinere enn medisinprofessorene på universitetet.

Ikke alle er klar over nytten av å vaksinere seg mot HPV. Vi trenger også mer forskning på HPV-smitte blant menn og eldre kvinner, skriver Sveinung Sørbye.

Seksuell vold er både et menneskerettsproblem og et kvinnehelseproblem. Det er behov for forskning på strategier som kan endre normer for kjønnet vold og makt, skriver forskeren Cynthia Wangamati.

– Antibiotikaresistens er en av de største helseutfordringene vi står overfor, sier vinner av Åse Hiorth Lerviks pris. To av oppgavene som vant er om behandling av vaginalinfeksjoner uten antibiotika.

E-helsetjenester gir store muligheter for ny kunnskap. Men når oppfølging av helsen vår flyttes hjem, risikerer vi at kvinner står igjen med ansvaret, skriver forsker Hege Andreassen i denne kronikken.

Omsorgstilbudet for kvinner som velger å avbryte svangerskapet er blitt en salderingspost i Norge. Forskning på kvinners opplevelser og behov må prioriteres høyere, skriver Eva Sommerseth.

Det er ikke enkelt å finne kloke svar på Google-søk som «for tynne lepper» eller «ikke store nok muskler». Unge kvinner og menn fortjener å møte leger som har forskningsbasert kunnskap om deres problemer, skriver lege Kaveh Rashidi.

Kvinnemedisin kan ikke bare handle om reproduksjon, og likestillingspolitikk må favne bredere enn pappakvoten. Vi trenger forskning som møter kvinner på deres premisser – i alle livsfaser, skriver Johanne Sundby.