En ny bok diskuterer begrepene som brukes om likestilling og mangfold i akademia. I praksis er utdanningsinstitusjonene ofte uenig om hva de betyr. 

De nye redaktørene ønsker å nå et tverrfaglig publikum. – Vi vil vise frem bredden i fagfeltet og gleder oss til å lære mer om andres forskning.

– Jeg mener at når vi bruker ord, muntlig eller skriftlig, uttrykker vi både hvem vi er, og hvordan vi oppfatter verden, sier Toril Moi.

– Man kan ikke være opptatt av rettferdighetsteori uten å beskjeftige seg med kjønn og minoritetsperspektiver, sier Kjersti Fjørtoft. Filosofen er ny leder for kvinne- og kjønnsforskning i Tromsø.

Forskere bak ny studie ønsker større åpenhet om hvordan akademia egentlig fungerer. Det kan bidra til større mangfold blant professorer, mener de.

Den ungarske forskeren mottar Universitetet i Oslos menneskerettighetspris for sitt arbeid for akademisk frihet og institusjonell autonomi. Kjønnsforskning er som gruvens kanarifugl, sier hun.

I fjor ble Signe Uldbjergs forskning om digital vold mot kvinner gjenstand for debatt på danske Folketinget, og kritisert som aktivistisk. I kjølvannet fulgte et politisk vedtak som vekket protester fra danske forskere og en debatt om akademisk frihet.

Å misforstå funn fra kjønnsforskningen kan utnyttes av kvinnehatere og motstandere av kjønnsforskningen, mener finsk professor.

Alle utdanningsinstitusjonene sier at de er opptatt av kjønnsbalanse, men det er litt uklart hvor viktig enkelte profesjonsstudier egentlig synes det er, mener forsker Jan Messel fra OsloMet.

Alle fag trenger kritikk, både innenfra og i media. Men blir den usaklig og personlig kan det true ytringsrommet innad i akademia, mener svensk kjønnsforsker.

Ei ny kartlegging viser fram trendar og behov i norsk forsking på likestilling og mangfald. – Det er ikkje gitt at tiltak som fungerer for kjønnsbalanse, også fungerer for mangfald, seier forskar.