Ved å skifte navn til Komité for kjønnsbalanse i forskning har Kif-komiteen fått strammet grepet om arbeidet sitt. – Slik signaliseres det at likestilling handler om mer enn like rettigheter, sier Mari Teigen.

Et stort EU-finansiert prosjekt etterlot Vivian Anette Lagesen med akademiske kontakter over hele Europa. Hun mener EU-forskning og utenlandsopphold gir en unik mulighet for nettverksbygging og kunnskapsutvikling.

– Jeg tror folk i dag vanskelig kan forestille seg hvor utrolig patriarkalsk og mannsdominert akademia var da de første kvinnene gjorde sitt inntog, sier Kirsti Niskanen, en av redaktørene for Föregångarna. Boka forteller historiene til elleve av Sveriges fremste kvinnelige professorer.

Å jobbe i en tverrfaglig gruppe innebærer at man må anerkjenne andres kunnskap. Å si det er en ting, men å klare det i praksis er en annen, ifølge forskeren Eva Skærbæk ved Høgskolen i Østfold. Det er en av hennes lærdommer fra arbeidet i det EU-finansierte kjønnsforskningsnettverket Athena.

Kvinner i akademia publiserer 21 prosent mindre enn sine mannlige kolleger, og dette tallet har vært stabilt i nesten 20 år. En ny masteroppgave tar en kikk bak tallene.

Jo bedre kjønnsbalanse, jo bedre får man utnyttet forskertalentene. Det er forskningsinstituttenes eget argument i likestillingsarbeidet. Likevel viser en fersk studie at kvinner er mangelvare på høyeste forskernivå og i lederstillinger i sektoren.

Merete Lie har i flere år samarbeidet med forskere i Kina og selv gjort feltarbeid der. Hun mener det er viktig at kjønnsforskere har et globalt utgangspunkt.

– Norsk kjønnsforskning har kommet langt og denne kompetansen bør vi bruke inn i internasjonal forskning, mener Jørgen Lorentzen. Her forteller han om sine erfaringer fra internasjonale prosjektsamarbeid.

Seige strukturer og motvillige menn. Det er årsakene til at arbeidet med å bedre kjønnsbalansen i akademia går så tregt, konkluderer forskeren Jeff Hearn og NIKK-leder Solveig Bergman. Og hva skjer nå når elitetenkningen vinner stadig nytt terreng?

I Nederland er kun hver tiende professor en kvinne. Antropolog Marieke van den Brink har sett nærmere på hvordan ansettelsene til toppstillingene foregår. Mest overrasket er hun over hvor fraværende vurderinger av kjønn er.

Hvorfor har Italia en høyere andel kvinner i fysikk enn Finland og Danmark? Og hva er det som gjør at noen velger seg en karriere som fysikere, mens andre forlater faget? Dette søker forskere fra fem europeiske land å finne svar på.

– Sørensen gir argumenter til dem som ønsker vikeplikt for likestilling i akademia, sier tidligere medlem av Kif-komiteen, Arnfinn J. Andersen. Han er en av flere som har reagert på uttalelser fra Knut H. Sørensen om manglende kunnskapsgrunnlag for å sette i gang nye nasjonale likestillingstiltak.

Kunnskapsminister Tora Aasland har varslet at hun ønsker nasjonale tiltak for å fremme likestilling i forskning. Men flere forskere advarer nå om at vi vet for lite om årsakene til ulikheter mellom kjønnene. – Likestillingspolitikken innenfor akademia baserer seg på synsing, mener professor Knut Holtan Sørensen. Han etterlyser mer forskning på betydningen av kjønn i akademia.

Storbritannia har i en årrekke forsøkt å øke andelen kvinner i mannsdominerte fag. Men fungerer tiltakene? Det har sosiolog Alison Phipps forsket på. Hun mener det må satses på mer feministiske tiltak.

Må en kvinne være sexy for å uttale seg om stamcelleforskning? Britiske forskere har studert hvordan vitenskapskvinner blir framstilt i media.