Metaforer som beskriver kvinners karriere i akademia er verken inkluderende eller maktkritiske. Vi må ikke blindt kjøpe dette bildespråket – ulikestilling er ikke naturgitt, mener forsker Sofia Moratti.

Ja, det er flest kvinner som forsker på kjønn og likestilling. Det samsvarer med mønsteret i resten av akademia: Flertall kvinner i humaniora og samfunnsvitenskap, flertall menn i teknologi og realfag. Et kjønnsdelt akademia går på bekostning av samfunnets behov for kunnskap, skriver Linda Marie Rustad.

At fordommar og stereotypiar eksisterer i arbeidslivet, har blitt ein diskusjon både i og utanfor akademia. Fører denne diskusjonen til eit individfokus som skuggar for strukturar som hindrar likestilling?

Verdier som likestilling, inkludering og mangfold blir kvalt av den rådende styringsideologien i akademia, ifølge kritikere. Den britiske organisasjonspsykologen Kathryn Waddington mener tiden er inne for å bygge en akademisk medfølelseskultur.

Mannsoverskuddet på toppen av akademia fortsetter. Hva kommer det av at dette mønsteret er så stabilt? spør kronikkforfatter Mari Teigen.

Menn produserer dobbelt så mange vitskaplege publikasjonar som kvinner. Det er i alle fall den tradisjonelle antakinga. Spesialrådgjevar og stipendiat Lynn Nygaard ved PRIO utfordrar denne påstanden i sin nyaste artikkel.

En ny arbeidsgruppe skal kartlegge omfanget av seksuell trakassering på norske universitets- og høyskoleinstitusjoner. Nå må Norge følge i Sveriges fotspor og avsette penger til forskning, er oppfordringen fra nabolandet.

Arven etter kolonitiden preger norsk akademia. Nå vil norske forskere granske egne fagfelt og inkludere ikke-vestlige perspektiver i institusjonenes kunnskapsproduksjon.

Kjønnsforskerne Mari Teigen og Dag Ellingsen har gitt innspill til Forskningsrådets nye policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. De anbefaler positiv særbehandling og grundig evaluering av tellekantsystemet.

Kvinner bruker oftere kjønnsperspektiver i forskningen sin, viser ny artikkel. En mangfoldig forskergruppe gir bedre og mer konkret kunnskap om verden, mener Mathias Wullum Nielsen.