Kosovoalbanske gutter sliter med å få innpass i det norske samfunnet. Særlig hvis de har en kropp som passer med nordmenns fordommer; stor og veltrent – og aggressiv? Kropp, vennskap og maskulinitet er blant temaene i Anila Naunis doktorgradsprosjekt om unge kosovoalbanere i Norge.

«En godtepose» for å studere hva kropp og kjønn betyr i samfunnet og i kulturen, sier religionsviter Anne Kalvig om alternativ terapi og nyreligiøse miljøer.

«Forbudet» mot feminine menn på bygda får mange homofile til å legge bånd på seg i måten de kler seg og ter seg på. Men det gjelder så visst ikke alle.

Gutta vil være sterke, raske og gode i sport. Jentene er mest opptatt av å være pene og tynne. Når det gjelder kropp og ungdom er det meste som forventet, ifølge idrettsforsker Anne Torhild Klomsten.

Hva trekker norske kvinner til magedansens hoftevrikk? Det har kulturhistoriker Sara Fossum forsøkt å finne ut av.

Professor Anne Karen Bjelland mener at det settes likhetstegn mellom det vakre, det sunne og det «normale» i markedsføringen av kosmetisk kirurgi og kosmetisk odontologi.

Jenter viser fram kroppen sin på nettsteder for ungdom, som deiligst.no. Slike nettsteder bekrefter et mediebilde som gjør ungjenter til mykpornomodeller, mener forsker Anja Hirdman.

Hvordan forholder menn seg til sin egen kropp? Har menn åpne kropper - og hva betyr i så fall det? Tora Ytterland Silseth har skrevet en masteroppgave om to menns kroppsforståelse.

Menn er minst syke, men de dør likevel før kvinner. Hva kommer det av? Menns helse ble satt ettertrykkelig på dagsorden under en konferanse på Universitetet i Oslo nylig.

Når alt føles ustabilt, blir det å kontrollere egen kropp og matinntak en måte å ta styring på. Hvis man lar være å spise, er det i alle fall en ting man kontrollerer. Dessuten blir man slank. Og slank er jo lik lykkelig. Karen Klovning og Siri Hoftun har intervjuet åtte unge jenter som har hatt anoreksi.

Kroppens betydning i litteraturen står i fokus hos litteraturforskere ved Høgskolen i Agder. Unni Langås tar utgangspunkt i kroppen slik den omtales og framstilles i 1800-tallets norske litteratur, en periode preget av patriarkat og kjønn forstått som natur. Men diktere som Ibsen, Collett og Skram utfordrer sin samtids tankegang.

Omsorgssvikt, seksuelt misbruk og ulike former for mishandling i barndommen kan gi utslag i fysiske lidelser senere. Det har Anna Luise Kirkengen fått innsikt i gjennom mange års forskning og arbeid som allmennpraktiserende lege.

Småjenter har lekt med papirdukker i flere hundre år, og dette har ikke tatt slutt i online-alderen. Men hva kan disse dukkene lære småjenter om forbruk og kroppsidealer? Det kan de kanadiske forskerne Candis Steenbergen og Shanly Dixon fortelle mer om.

Når maskuliniteter og feminiteter diskuteres, kan det være greit å kikke seg i speilet og tenke: godt at kroppen er der, den er i hvert fall uforanderlig. Men slik er det slett ikke. Professor, dr.art. Unni Langås, ved Høgskolen i Agder, studerer kjønn i nordisk attenhundretalls litteratur, og som en rød tråd bruker hun kroppens betydning. Hvordan kroppen blir framstilt, forhandlet om, og hvordan den endres - for også kroppen fortolkes.