Sterke gutter - tynne jenter

En ideell jentekropp er tynn, men veltrent, har fine pupper og stram rumpe, og krones med en pent ansikt. Gutter skal være veltrente og sterke, og ha ”six-pack” og svulmende armmuskler.

Om disse idealene er det bred enighet blant ungdommene som har deltatt i undersøkelsen til idrettsforsker Anne Torhild Klomsten ved NTNU i Trondheim.

– Ungdommene legger skremmende stor vekt på utseende og kroppstykkelse når de skal vurdere sin egen verdi, sier Klomsten, som nylig har avsluttet sin doktorgrad om fysisk selvoppfatning blant ungdom.

Hun har undersøkt hvilke kroppslige egenskaper ungdommene oppfatter som maskuline og feminine og hvordan de vurderer sin egen kropp og prestasjoner. Klomsten er overrasket over mangelen på overraskelser i materialet.

– Stereotypiene råder, rett og slett, enda mer enn jeg hadde forventet. Ungdommene gir uttrykk for et temmelig tradisjonelt syn på hva som er feminint og maskulint når det kommer til kropp, sier Klomsten. Og det er viktig for dem å leve opp til de stereotype idealene.

– Å være flink i idrett regnes som en viktig maskulin egenskap og guttene legger stor vekt på utholdenhet, styrke og synlige muskler. For jentene er det mye viktigere å ha et bra utseende enn å prestere sportslig, forteller Klomsten.

Gutta tror de er bedre

Også når det kommer til ungdommenes oppfatning av egen kropp, er det klare forskjeller mellom kjønnene.

Klomsten ba barn og unge i alderen 10-15 år vurdere sine egne prestasjoner på elleve områder. Undersøkelsene viser at guttene har en gjennomgående mer positiv fysisk selvoppfatning enn jentene. Guttene ga seg selv høyere score enn jentene på 10 av 11 områder, blant dem styrke, utholdenhet, utseende og generell oppfatning av egen kropp.

Det eneste området der kjønnene vurderer seg omtrent likt, er fleksibilitet. Dette er overraskende, ifølge Klomsten.

– Fleksibilitet er regnet for å være en feminin egenskap. At jentene gir seg selv lavere score enn guttene også på dette området, kan tyde på at de generelt er mer beskjedne i vurderingen av seg selv. Men det kan også handle om at det å være flink i sport eller prestere bra fysisk ikke er noen viktig feminin egenskap. Det å gi et bilde av seg selv som flink blir dermed ikke så viktig for jentene som for guttene, tror Klomsten.

For å undersøke ungdommenes selvoppfatning har Klomsten brukt et spørreskjema utviklet i Australia, med navnet The physical self-description questonnaire. Det er første gangen dette skjemaet har vært testet på norske forhold, og første gang det har vært brukt i undersøkelse av så unge mennesker.

Sosiale årsaker

Klomsten har interessert seg for temaet kjønn, kropp og idrett siden hun som liten jente måtte dele sykkel med bestemor, mens en jevnaldrende fetter fikk apachesykkel. ”Sånne sykler er bare for gutter, sånn er det bare” var begrunnelsen Klomsten fikk.

– Men rent biologisk er det ingenting i veien for at jenter og gutter før puberteten kan være like flinke i mange sportslige aktiviteter, ifølge Klomsten.

Hun mener kjønnsforskjellene må tilskrives sosiale forhold; ulike forventninger og respons til jenter og gutter fra foreldre, trenere og venner og ikke minst mediene.

– Guttene får nok betydelig mer støtte og oppmuntring enn jentene, sier Klomsten.

– De oppfatter også sterkere signaler fra for eksempel foreldre og venner om at det er viktig at de er sterke og gode i idrett, sier Klomsten

Dynamisk, men seiglivet

Klomsten forstår kjønn som noe dynamisk, som er i stadig endring. Likevel mener hun at funnene kan tyde på at stereotypiene har endret seg lite siden hun selv ble nektet apachesykkel på 70-tallet.

Det finnes fremdeles egenskaper og aktiviteter som er mest for gutter eller mest for jenter. Aktiviteter som antas å kreve styrke, tøffhet og utholdenhet er maskuline, mens rytme, grasiøsitet og fleksibilitet kjennetegner de feminine idrettene, ifølge Klomsten.

– For eksempel regner ungdommene ballett, aerobic og turn som jenteidretter, mens fotball, boksing, motorsport og ishockey er mest for gutter.

– Jeg får bekreftet det samme når jeg ber studentene mine sortere forskjellige idretter på ”maskulin”, ”feminin” og ”nøytral”. Svarene er så godt som 100 prosent sammenfallende. Det tyder på at de felles kulturelle forestillingene er mer seiglivede og mindre fleksible enn de mest optimistiske kjønnsforskerne tror, sier Klomsten.

Hvem lider?

Klomsten tror kjønnsstereotypienes makt når det gjelder fysisk selvoppfatning kan ha store negative konsekvenser, både på individuelt nivå og på samfunnsnivå.

– Særlig lider nok de guttene som er litt ”rosa” inni seg. Mens det til en viss grad er akseptert at jenter eksperimenterer med maskuline aktiviteter, er det å for eksempel danse ballet nokså stigmatiserende for en gutt.

– I tillegg tror jeg nok at vi går glipp av mange idrettstalenter, når individene ikke får utfolde seg og rendyrke egne interesser, sier Klomsten.

Studier over tid

Klomsten delte ut spørreskjemaer til over tusen 10-15-åringer i trondheimsskolen i dette prosjektet. Nå ønsker hun å undersøke hvordan ungdommenes holdninger utvikler seg over tid.

– Jeg sitter igjen med mange spørsmål. Tenker de for eksempel likt før og etter puberteten? Jeg er også interessert i om intervensjon kan gi effekt. Hva skjer hvis man bevisstgjør barn og unge på kjønnsstereotypier? For å måle dette trengs en studie over tid.