«Vi trenger flere barn!» Norske kvinner oppfordres til å føde tidligere og få flere barn for å hindre befolkningskollaps. Samtidig skaper innvandrernes «mange barn» bekymring. Antropolog Guro Korsnes Kristensen skriver om dette paradokset i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.

Vi lever i en kultur som gjør det mulig for fedre å miste kontakten med sine egne barn. Dette handler ikke nødvendigvis om slemme ekskoner eller dårlige fedre, men om at tidligere tiders farsidealer finnes side om side med idealer om likestilt foreldreskap. Det mener sosiolog Knut Oftung.

Likekjønnede foreldrepar er opptatt av å ruste barna sine mot homonegative holdninger ute i verden. Ellers har de det omtrent som alle andre barnefamilier.

Vold fra partner varer lenger dersom paret har barn, og volden fortsetter også etter at forholdet er brutt. Barn tar mer skade av å være vitne til vold mellom foreldre enn man tidligere har trodd.

En dramatisk økning i kvinners yrkesaktivitet til tross: Dagens unge kvinner får omtrent like mange barn som mødrene sine. Karrierekvinnen som velger bort barn eller utsetter barnefødsler til de er 40, er en mediemyte mer enn en utbredt realitet, ifølge SSB-forskerne Trude Lappegård og Turid Noack.

Når et par har fått barn, ser staten det som sin oppgave å holde dem sammen. Men de statlige samlivskursenes krav om god kommunikasjon setter samlivet under press, mener kulturforsker Hilde Danielsen.

Norsk-pakistanske kvinner ser ut til å velge det lovsystemet som passer deres interesser best, når de velger mellom norsk og islamsk lov. Det sier Farhat Taj Andersen, som har undersøkt sju saker knyttet til ekteskap, skilsmisse og vold.

Fra «til døden skiller oss ad» til «så lenge jeg får nok ut av det». Moderne mennesker forlater partneren hvis forholdet ikke er givende nok. Samtidig er kjærligheten viktigere enn noensinne, for gjennom den realiserer vi oss selv, sier sosiolog Cathrine Hassel.

Ekteskap og barn har motsatt lønnseffekt for kvinner og menn: Gifte menn tjener bedre enn ugifte, mens mødre taper sammenlignet med barnløse kvinner. Men det er ikke arbeidsgivernes skyld, ifølge professor Geir Høgsnes. Han advarer mot å legge for stor vekt på diskriminering i likelønnsdebatten.

Mens kvinner i andre europeiske land velger bort familie til fordel for karrieren, holder norske kvinner fødselstallene oppe. Spørsmålet for dem er ikke om de skal ha barn, men når, ifølge antropolog Malin Noem Ravn.

Stadig flere par velger samboerskap som samlivsform, selv etter at de har fått barn. Men det betyr ikke at samboerskapet har erstattet ekteskapet.

I den norske kirke lover ektepar hverandre troskap til døden skiller dem ad. I den katolske kirke kan ikke en gift bli ikke-gift, så lenge ektefellen er i live. I ortodokse jødiske trossamfunn er det ektemannen som gir og kvinnen som får skilsmisse. Dette er regler som strider mot sekulære likestillingsidealer. Men hvor langt bør og kan den norske stat gå for å reformere religiøse ideer?

- I Norge er vi opptatt av at alle skal ha samme plikter og rettigheter, men gir vi alle like muligheter? spør Ann Therese Lotherington og Kjersti Fjørtoft. Statsviteren og filosofen studerer vilkårene for russiske kvinner som gifter seg med norske menn. De konstaterer at kvinnen gjøres avhengig av ektemannen, særlig i de første årene. Hva skjer da med hennes medborgerskap?

De beskriver konene sine som sjølstendige, med bein i nesa. De liker at hun er i lønnsarbeid og synes opptatt av likestilling. Anne Britt Flemmen har intervjuet norske menn gift med russiske kvinner om deres syn på menn, kvinner og parforholdet.

Førsteamanuensis Berit Thorbjørnsrud tror ikke at religiøse trossamfunn kan gjøres mer likestilte ved tvang. Nå arbeider hun med en bok om religiøse trossamfunns holdninger til ekteskap, skilsmisse, gjengifte og homofilt partnerskap.