Det er over eitt år sidan ein virusepidemi stengde ned det meste av samfunnet, universitets- og høgskulesektoren inkludert. Forskarar med små barn, som både har undervisningsansvar og skal forske, har kome mest i skvis, syner fersk undersøking.

En ny kunnskapsoversikt har samlet norsk forskning på likestilling og kunstig intelligens. Den viser at vi ikke er forberedt på likestillingskonsekvensene av den nye teknologien.

Kvinnene utgjorde en stor del av arbeidskraften ved plastindustrien i Stjørdal. Likevel glimrer de med sitt fravær i fabrikkarkivene.

Pandemien har rokket ved vår oppfatning av hvilke yrker som er viktige for samfunnet. Ifølge en ny kartlegging kan dette bli opptakten til et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked.

– Fabrikkinspektør Betzy Kjelsberg er bare en av mange kvinner som fortjener en plass i Teknisk museums industriutstillinger, sier konservator Tone Rasch.

Nye kjønnsroller og vektlegging av akademisk kunnskap har endret synet på arbeidermannens posisjon i samfunnet, skriver Jørn Ljunggren.

Hausten 2017 var store delar av mediebiletet dominert av emneknaggen #metoo. Men korleis blir seksuell trakassering handtert på innsida av medieredaksjonane?

Professor Hilde G. Corneliussen mener det slett ikke er et paradoks at kvinner i Norge ikke velger IKT-fag, men at de som burde støttet dem ikke har stilt opp.

Innvandrerkvinner ønsker å jobbe, men flere faktorer påvirker når det skjer. Det viser en fersk kunnskapsoppsummering.

Kvinner og menn er mer tilbøyelige til å velge utradisjonell utdanning for å klatre på samfunnsstigen eller beholde sin posisjon, mener forsker.

Sidan 70-talet har deltidsarbeid endra seg frå å representere moglegheiter for kvinner som ønskte å gå ut i arbeidslivet, til å bli ei utfordring for velferdsstatens bereevne. Det viser ny forsking.