Forskjeller mellom kvinner og menn i arbeidslivet kan ikke bare legges for arbeidsgiverens dør. Vi velger også selv bort yrker og muligheter på bakgrunn av kjønn.

Å jobbe deltid mens barna er små påvirker i svært liten grad pensjonen, viser en ny nordisk rapport.

Kvinner er i flertall i kommunikasjonsyrket i Norge. Allikevel er det flest menn på toppen, og de tjener bedre enn sine kvinnelige motparter. Verst er det i PR-bransjen.

Etter 20 år med fedrekvote er det akseptert at menn er heime med barna – i tre månader. Fulltidsjobben gir dei ikkje slepp på. 

Kan pensjonerte husmødrer tape på at yngre karrierekvinner får betre vern mot diskriminering? Ja, konkluderer jurist Ninja Tollefsen. Masteroppgåva hennar vann nyleg prisen for framifrå bidrag til kjønnsforskinga ved Universitetet i Oslo. 

Kvinner på mannsdominerte arbeidsplasser trenger nye klær på jobben. Men de er opptatt av at arbeidstøyet ikke skal være for feminint.

Det er ingen forskjell i lederstil mellom mannlige og kvinnelige ledere, ifølge ny doktorgrad. I grupper som består av kvinner og menn er en androgyn lederstil best egnet til å oppnå et klima for innovasjon.

Hvis sjefen din er en kvinne, kan det hende hun heller litt av rødvinen sin i en blomsterpotte under julebordet. 

Det skjedde en liten revolusjon i løpet av én generasjon: Norske kvinner gikk fra å være husmødre til å bli yrkesaktive. Dette har hatt stor betydning for norsk økonomi de siste førti årene.

Kjønnsbalansen blant norske forskere er verre enn i mange europeiske land. – Vi lever i en velferdsstat, med en tydelig likestillingspolitikk. Likevel utmerker vi oss ikke internasjonalt, med en spesielt høy kvinneandel blant de vitenskapelige ansatte, sier forsker Agnete Vabø.

Å løpe inn i et brennende hus er ikke farlig så lenge man følger reglene, mener brannmenn. De bekymrer seg mer for kreft enn for å få en brennende takbjelke i hodet.

Sykemeldinger blant gravide arbeidstagere kan ofte unngås med bedre tilrettelegging fra arbeidsgiveren, mener forsker Marit Alstveit.

Hvorfor velger så mange kvinnelige arbeidere i Malaysia å forlate fabrikkene for i stedet å jobbe i den usynlige, uformelle økonomien?

Såkalla henteekteskap ser ikkje ut til å verka negativt på yrkesaktiviteten til innvandrarkvinner. Det kjem fram i ein ny artikkel i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet.

Malaysiske IT-arbeidere har fast arbeidstid til klokka 17:30 hver dag. Hvorfor er det de norske kollegene som klager over tidsklemma?