− Vi hadde kanskje hatt færre pizzabud, og litt mindre rushtid? Charlotte Koren tenker høyt. Så utbryter hun:
− Men det er nesten umulig å forestille seg hvordan Norge hadde vært i dag uten denne utviklingen.
Koren har nylig gitt ut boka Kvinnenes rolle i norsk økonomi. I boka ser hun på hvordan kvinners inntreden i arbeidsmarkedet i perioden 1970 til 2010 har endret norsk økonomi.
− Kvinnenes overgang fra husmødre til yrkesaktive de siste førti årene har hatt kjempestor betydning for den økonomiske veksten vi registrerer. Det har jo betydd 600 000 nye sysselsatte, sier Koren.
Mer penger og økt forbruk
Den nye gruppen yrkesaktive kvinner gjorde at familienes totale inntekter økte. Med større lommebøker har familiene også hatt muligheter til å kjøpe flere ting. Det økte forbruket har igjen bidratt til vekst i norsk økonomi.
− I tillegg har det også hatt stor betydning for kvinnene selv, det å ha egne inntekter. Det har gjort kvinner mer økonomisk uavhengig av mannen sin, sier Koren.
− Men menn har også blitt mer økonomisk uavhengige fordi de har fått en medforsørger. Som resultat av at de har fått redusert sine forpliktelser overfor familien, har de bedre råd, og de har også større muligheter til personlig forbruk.
De nye toinntektsfamiliene har altså bidratt til økt forbruk, men det har også bidratt til å dra opp prisnivået på leiligheter og hus. Dette har skapt større forskjeller mellom enslige, på den ene siden, og gifte eller samboende på den andre, ifølge Koren.
Flere skattepenger
Det er ikke bare familienes lommebok som har vokst seg store på kvinnenes overgang til yrkeslivet, også statens lommebok har vokst.
− Det har hatt stor betydning for hvor mye skatt som har blitt betalt inn. Med 600 000 flere yrkesaktive, har det blitt flere skattepenger til det offentlige.
Verdier som tidligere ble skapt i husholdninger ble skattepliktig inntekt, og dermed offentlig inntekt.
− Samtidig som skatteinntektene til staten økte, vokste også behovene for offentlige tjenester som barnehager og eldreomsorg. Beskatningen av kvinnenes nye inntekter har dermed vært en drivkraft og nødvendighet for utbyggingen av velferdstjenester, sier Koren.
Klær og syltetøy
Fordi flertallet av landets kvinner er yrkesaktive, blir flere av hjemmets oppgaver nå omsatt for penger.
Noen av de første oppgavene som forsvant ut av hjemmet var oppgaver som ble tatt over av konfeksjons- og konserveringsindustrien. Å sy skjorter og å lage mat på boks, eller syltetøy på glass gjøres mer effektivt på samlebånd.
− Det betyr at arbeid og produksjon som før gikk ubetalt i en naturaløkonomi innen husholdningen, nå blir omsatt for penger, sier Koren.
Forstår veksten feil
Veksten i norsk økonomi er et resultat av flere faktorer, men for å forstå den økonomiske utviklingen i Norge de siste førti årene, må man inkludere kvinnenes overgang til yrkeslivet, ifølge Koren.
− Dette betyr at deler av den økonomiske veksten som måles i økonomien egentlig ikke er en vekst i produksjonen, men bare en overgang til pengeøkonomi, forklarer Koren.
− Produksjonen forgikk ubetalt, men ble ikke målt som en del av nasjonaløkonomien tidligere.
Fortsatt ubetalt arbeid
Stadig flere oppgaver blir flyttet ut av hjemmene. Som for eksempel det å ringe etter en pizza heller enn å lage middagen selv. Eller å betale en vaskehjelp for å vaske gulvene.
Men fortsatt er det mye ubetalt arbeid som foregår i husholdningene, som matlaging, golvvask, klesvask, barnetilsyn og vedlikeholdsarbeid.
− Ut fra tidsbruksundersøkelser anslår økonomer at verdien av virksomheten i husholdningene er betydelige også i dag, forteller Koren.
Men det er det synlige arbeidet som måles i tidsbruksundersøkelsene. De kulturelle og følelsesmessige verdiene som husholdningene forvalter, slik som hvile og lek, oppdragelse, overføring av kunnskap og tradisjon er det vanskelig å sette en økonomisk verdi på, skriver Koren i boka.
Helt inn i det private?
– Ser du for deg en total overgang fra husmor til yrkesaktiv der alt i hjemmet til slutt omsettes for penger?
− Jeg ser på dette som har hendt de siste førti årene som slutten på en overgang fra naturalhusholdning og selvberging på hver enkelt gård og frem til et samfunn der nesten alt omsettes for penger.
− Men når man kommer helt inn til det private, så er det andre ting enn økonomisk lønnsomhet som er bestemmende, understreker Koren.
− For eksempel, det å få en tannpleier hjem hver kveld for å pusse tennene dine, er kanskje å overdrive?
Charlotte Koren er økonom, og har tidligere jobbet som forsker hos NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Hun har nettopp gitt ut boka Kvinnenes rolle i norsk økonomi.