Verden blir bedre om flere jenter blir ingeniører. Det mener Camilla Schreiner, som forsker på sammenhengen mellom kjønn og valg av realfag.

- Kvinner forsvinner fra realfagene, både i studietiden og etter oppnådd grad. Men hvorfor gjør de det? Det skal et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo forsøke å svare på.

Hva er grunnen til at ni av ti norske professorer er menn? Hvorfor forsvinner flere kvinner enn menn ut av akademia? Likestillingsarbeidet i akademia hemmes av manglende kunnskap om slike spørsmål. Nå oppfordres kunnskapsministeren til å  sørge for at kunnskapshullet dekkes.

Kjønnsblindheten er framtredende innenfor medisinen, mener professor Kirsti Malterud. Hun vil gjøre kjønn synlig i medisinsk forskning og praksis, samtidig mener hun det er en blindgate å konsentrere all oppmerksomhet om kjønnsforskjeller – for variasjonen er stor menn imellom og kvinner imellom.

Bibliotekar Vibeke Eeg-Henriksen har reist rundt og lett i skuffer og skap, for å samle historien om kvinnelige pionerer i akademia.

En av de vakreste bygningene på Universitetet i Oslo er Helga Engs hus. Det er pedagogenes hus, noe som ikke er tilfeldig. I 1938 ble Helga Eng den første norske professor i pedagogikk. Hun var også barnepsykolog og landets første ungdomsforsker. Nå har Elisabeth Lønnå skrevet hennes historie.

I 1882 fikk norske kvinner adgang til å studere ved universitet. I 1999, mer enn hundre år seinere, utgjorde kvinnene likevel ikke mer enn 12 prosent av professorene. Fort går det ikke, med likestillingen i akademia. Elisabet Rogg har forsket på hvorfor. Noen av svarene finnes i en fersk rapport fra Makt- og demokratiutredningen: Lyst, lidelse og legitimitet – om kjønnsmakt og likestilling i akademia.