Ber Djupedal ta grep

– Vi mangler forskning på hva som hindrer likestilling i akademia. Det er den klare tilbakemeldingen fra institusjonene som jobber med problematikken, sier Linda Rustad fra sekretariatet for Komite for integreringstiltak - kvinner i forskning.

Kunnskap om forholdet mellom kjønn og akademia i Norge er altså etterspurt. Men det finnes ikke mye av den. Derfor bør Kunnskapsdepartementet starte et eget forsknings­program med tema kjønn i akademia. Det anbefaler komiteen, som ble opprettet for en treårsperiode av Utdannings- og forskningsdepartementet i 2004 for å jobbe for integrering av likestilling i universitets- og høgskolesektoren. Når komiteens funksjonstid nå nærmer seg slutten, har den konkludert at en effektiv likestillingspolitikk for akademia krever mer kunnskap om temaet. Nasjonalt er feltet relativt uutforsket, og internasjonal forskning lar seg ikke uten videre overføre til norske forhold.

Subtile mekanismer

– Det finnes en del statistikk, som gjerne kan videreutvikles. Men først og fremst trenger vi kvalitative kulturstudier som hjelper oss å forstå de subtile mekanismene som gjør likestilling så vanskelig å få til, sier Rustad.

– Hva slags mekanismer kan det tenkes å være?

– Nei, det er jo det forskningen må få fram. Men jeg tror en viktig utfordring ligger i å undersøke kulturen i de ulike akademiske miljøene. Finnes det for eksempel forestillinger om forholdet mellom vitenskap og kjønn som går i kvinners disfavør?

Rustad mener problematikken er så kompleks at den bør angripes fra flere vinkler.

– Man bør for eksempel både ta for seg problemene i miljøer som har få kvinner, og gå inn i miljøer med mange kvinner. Hvorfor har disse miljøene lyktes? Vi trenger dessuten både humanvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige perspektiver og forskere, sier Rustad.

Komiteen har ikke definert hva programmet skal inneholde. Dette mener komiteen bør gjøres av et programstyre nedsatt av Forskningsrådet. Komiteen foreslår at Kunnskapsdepartementet selv bør finansiere forskningsprogrammet, mens Norges forskningsråd bør ta seg av organisering og administrasjon.

Vil vite mer om rekruttering

Elisabeth Hovdhaugen er forsker ved NIFU STEP, og har jobbet mye med likestilling i akademia. Hun hilser forslaget om et forskningsprosjekt velkommen og er helt enig med komiteen i at det er et stort kunnskapshull på feltet.

– Tallene og faktaene om manglende likestilling ligger på bordet. Men vi mangler en analyse av det som ligger bak tallene.

Hovdhaugen trekker fram ansettelses- og rekrutteringsprosesser som et viktig tema å undersøke nærmere.

– Vi vet lite om menn og kvinners ulike søkemønstre. Blir det ansatt få kvinner fordi få kvinner søker? Eller søker de uten å få jobben? Vi vet generelt veldig lite om hvordan rekruttering og ansettelse skjer på de ulike fagfeltene.

I beit for virkemidler

Hovdhaugen mener et forskningsprogram må ta høyde for variasjonen mellom fagområder, og at en viktig utfordring vil være å finne fram til hvilke tiltak som er mest effektive for de ulike feltene.

– For naturvitenskap og teknologi handler det i første omgang om å øke antallet kvinner. Innen humaniora og samfunnsfag er sannsynligvis tilgangen på kvinner god nok, men her er man litt i beit for gode virkemidler etter at øremerking av stillinger ble stoppet. Vi trenger å kartlegge hvilke tiltak som finnes, og hvordan de brukes.

Frafallet av kvinner er en annen uløst gåte, ifølge Hovdhaugen.

– Hvorfor er det en større andel kvinner som søker seg vekk fra akademia? Og hvor blir det av dem? Dette er spørsmål det ville være nyttig å finne svar på.

Kunnskapsdepartementet har foreløpig ikke hatt anledning til å kommentere forslaget overfor KILDEN.