Den klassiske sangeren tok med seg et sterkt engasjement mot rasisme og apartheid når hun kom til Norge i 1956. Nå har forsker Michelle A. Tisdel skrevet henne inn i den norske historien om antirasisme.

– Synlighet er det som i størst grad påvirker erfaringer med diskriminering, og da er hudfarge, religiøse uttrykk og klesplagg utslagsgivende, sier forsker bak ny rapport.

– Menn blir sammenliknet med dyr, og får dyrelyder ropt etter seg, mens jenter og kvinner i større grad blir møtt med avsky knyttet til utseende, sier Cora Alexa Døving. Hun er redaktør for en ny bok om rasisme i Norge.

Ansatte på sykehjem med minoritetsbakgrunn opplever diskriminering, trakassering og rasisme. – Det mest overraskende er at alle lederne jeg intervjuet mente dagens system var tilstrekkelig for å fange dette opp, sier forsker Tone Lindheim.

Kvinner med hijab blir utsatt for rasisme og sexisme, men bruker også posisjonen til å sette sin egen standard for hva det vil si å være norsk. Det skriver Tonje Baugerud om i sin doktoravhandling.

En fersk doktorgrad viser at vi vet hva begrepene «brun», «svart», «hvit» og «norsk betyr», men ikke om og når vi kan bruke dem.

Skjellsord knyttet til homofili og hudfarge brukes på en særegen måte blant unge gutter. Elise Margrethe Vike Johannessen mener ungdommene snur fordommer til humor.

Skeive med minoritetsbakgrunn opplever mange forskjellige former for vold, viser ny forskning. - Det er helt essensielt at hjelpetilbudene for voldsutsatte er like kompetente og inkluderende for alle, sier Elisabeth Stubberud.

Vold, machokultur og kriminalitet til tross, kvinner er også del av høyreekstreme miljøer i USA. Kvinnene lokkes av løfter om innflytelse, men får lite igjen, mener ekstremismeforsker Kathleen Blee.

Fremmedfrykt, dobbeltmoral og skyld er temaer i diktsamlingene Kristina Leganger Iversen har forsket på. At verkene har fått blandet mottakelse av anmelderne har vært en viktig forutsetning for prosjektet.