Etter bombeåtaket på Regjeringskvartalet 22. juli 2011, fekk over dobbelt så mange kvinner som menn posttraumatisk stressliding. Marianne S. Birkeland undersøkte årsaka.

Vi spør Sveinung Wergeland Sørbye, overlege og spesialist i patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø.

Vi spør Ole Jacob Madsen, førsteamanuensis i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo.

– Tjukkheten er et symptom på at noe har gått galt, og gjemmer sånn sett på en hemmelighet. Det sier Camilla Bruun Eriksen, som har forsket på framstillingen av tjukke kropper i populærkulturen.

Kirsti Malterud har forsket på kvinners helse, uforklarte helseplager og lhbt-personers levekår. Men først og fremst er hun opptatt av det friske i mennesket.

Fjerde episode av Kjønnsavdelingen tar for seg likestillingsutfordringene knyttet til kropp og helse. Hvorfor vet kvinner så lite om sitt eget underliv? Er kvinnehjerter annerledes enn mannehjerter? Og hvilket kjønn er dagens medisinske behandling til for?

I åtte år har jentene fått den. Nå må gutter også få vaksinen som kan beskytte menn mot kreft i penis, anus, munnhule og svelg, skriver overlege Sveinung Sørbye.

Dagens helsevesen er først og fremst egnet til å utrede og behandle sykdom hos menn.

Akkurat passe tynn, muskuløs, feminin og sterk skal den ideelle kvinnekroppen være, ifølge norske fitnessbloggere. Men spise- og treningsregimene er så strenge at de nesten ikke klarer å følge dem selv.

Et overveldende flertall av all forskning på mus gjøres på hannmus. Men frykten for at variasjonen i hunmusenes syklus gir ustabile data er ubegrunnet, ifølge den kanadiske professoren Jeffrey Mogil.

Norske forskere tester mus av begge kjønn i forskningseksperimentene sine, men finner ikke så veldig store kjønnsforskjeller. 

Helsepersonell og andre tjenesteytere forventer mer av kvinnelige enn av mannlige pårørende. Kvinnene forventer også mer av seg selv.  

Før vart langvarig utmatting rekna som ein mannssjukdom som samfunnet hadde skulda for. Blant dagens ME-pasientar er kvinner i fleirtal, og dei opplever at sjukdomen er deira eiga skuld.

Homofile, lesbiske og bifile lever stort sett like gode liv som heterofile. Men på noen områder er det fremdeles utfordringer. Verst er det for de bifile kvinnene.

– Det er en myte at kroppsskadere flest er ute etter oppmerksomhet. Tvert imot bruker de masse energi på å skjule sår og arr, for å unngå å bli stigmatisert som sosiale avvikere, fastslår Carina Fjelldal-Soelberg ved Universitetet i Nordland.