– Mange kvinner går med plager i flere år før de oppdager at det er knyttet til omskjæring, sier Ragnhild Elise Brinchmann Johansen ved Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Det er viktig å forske med utgangspunkt i stemmer og grupper som ikke blir hørt, mener Elisabeth Engebretsen. Hun er redaktør for en ny antologi om identitetspolitikk. 

En mindre inngripende form for omskjæring blir mer vanlig blant norsk-somaliere. Men kvinnene har svært ulike oppfatninger av hva det innebærer.

Ordet «utlending» har blitt en samlende identitetsmarkør blant minoritetsungdom på østkanten i Oslo. Samhold og inkludering, men også ekskludering, hverdagsrasisme og stigmatisering er stikkord for Sara Myhr Sönmez' masteroppgave.

Typisk norsk? En kvinne ble spurt på jobbintervju om hijaben hindret henne i å delta på julebord. En ny artikkel ser nærmere på hvilken rolle alkohol spiller i tilhørighet og utenforskap blant unge voksne med krysskulturell oppvekst.

Årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning er skrevet som en dialog om å forske på kvenske virkeligheter.

Det forskes mest på etnisk diskriminering, men lite på diskriminering på LHBTIQ, religion og livssyn. Det viser en kunnskapsoversikt over forskning på diskriminering i Norge og Norden de siste ti årene.

Populærlitteratur om kvinnelige superhelter bryter med fastlåste forestillinger om kjønn og urfolk.

Ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner inneholder flere gode grep. Men en handlingsplan på dette området bør omfatte vold i alle typer nære relasjoner og alle typer familier, mener Anja Bredal.

Det er et tydelig gap mellom samfunnets forestillinger om syriske flyktninger i Norge, og hvordan de selv opplever virkeligheten, mener Hanne Haaland.

– Samiske kvinner hadde en sterk rolle i nomadefamilien på 1700-tallet. Dette kan vi lese om i beretningene til misjonærene, som ble veldig overasket over hvor selvstendig kvinnene var og hvor mye de bestemte, sier arkeolog Ingrid Sommerseth.

Kvinnelige idrettsutøvere med høyt testosteronnivå må gå på hormonreduserende medisiner for å kunne delta i kvinneklassen. Det mener forsker Mari Haugaa Engh er problematisk.