– Som historiker er jeg opptatt av begynnelsen av den norske velferdsstaten og utviklingen av velferdsgoder. Da er det helt nødvendig å reise dit arkivmaterialet er, sier Anna Peterson, som er gjesteforsker i Norge dette året.

– Kvinner i forskningsverdenen oppfattes ofte som mindre kompetente enn menn. Krysser de landegrensene blir kjønn mindre viktig, sier forsker.

– Når hjerneforskning presenteres som bevis på medfødte, uforanderlige kjønnsforskjeller, repeteres fortidens feil. Teknologien  har ikke kommet dit at den kan bevise – eller motbevise – at kvinner og menn er født med forskjellige hjerner, sier psykolog Cordelia Fine.

Med et liv i vekselvis England, Belgia, Sierra Leone, USA og Norge, er ikke det å være internasjonal et valg for madeleine kennedy-macfoy - det er selve livet. Det er også et liv hun vil anbefale andre.

– Norge er ledende i Europa når det gjelder likestilling. Derfor er det svært interessant å sammenligne hva nordmenn og polakker legger i det moderne, sier Greta Gober, polsk PhD-student og gjesteforsker i Norge.

Gjennom å jobbe som gjesteforsker i et annet land, frigjør du deg fra ditt vanlige, trygge tankemønster. Du blir oppmerksom på nye ideer og utfordres til å tenke gjennom ditt eget ståsted på nytt. Det mener Roland Boer, som har vært gjesteforsker ved STK denne høsten.

– Maktstrukturer fra kolonialiseringen og en ny frykt for terror står i veien for solidarisk feminisme på tvers av landegrensene, mener den nigerianske kjønnsforskeren Oyeronke Oyewumi.

– Jeg ser både Norge og Tyrkia utenfra og innenfra på samme tid, og det gjør at jeg kan stille andre spørsmål enn lokale forskere, eller forskere med et rent utenfra-perspektiv, sier sosiologen Sevil Sümer.

Kolleger omtaler henne som en av verdens viktigste forskere på sitt felt. Så hvorfor driver hun og språkvasker engelske tekster på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i Oslo?

– Norsk kjønnsforskning har kommet langt og denne kompetansen bør vi bruke inn i internasjonal forskning, mener Jørgen Lorentzen. Her forteller han om sine erfaringer fra internasjonale prosjektsamarbeid.

Hva kan historien om hvordan t-skjortene våre blir produsert – fra bomullsfrø til klesbutikken – fortelle oss om kjønn, fattigdom og sosial endring? En hel del, ifølge økonom Priti Ramamurthy. Forrige uke var hun i Tromsø og anbefalte feministisk varekjedeanalyse for å forstå hvordan globalisering endrer folks liv.

– Jeg har bygd min karriere på en bok som knapt fikk en eneste positiv reaksjon, sier Susan McClary. Kvinnen som har fått æren for å bringe kjønnsperspektivet inn i musikkforskningen blir nå professor II ved UiO.

Patricia Hill Collins har tro på kvinnelige hip hop-utøveres bidrag til en gjenoppvåkning av svart feminisme.

Kjønnsdiskriminering eller rasisme? Ofte behandles kjønn og rase som to gjensidig utelukkende kategorier, mener professor Kimberlé Crenshaw. Selv er hun opptatt av hvordan ulike typer underordning knyttet til kjønn, klasse og rase, spiller sammen. I snart to tiår har hun jobbet med begrepet interseksjonalitet.

Feministisk standpunktteori henter mye fra marxisme. Kan dette være noe for kvinne- og kjønnsforskere anno 2004? Professor Sandra Harding, standpunktfeminismen mor, besøkte nylig Stavanger - og svaret er ja. En teori bygget på å stille kritiske spørsmål og lete etter nye innfallsvinkler virker uansett alder og opphav, ganske fresh.