Angrep på kjønnsforskeres akademiske frihet kan få fatale konsekvenser, skriver Sunniva Folgen Høiskar og Linda Marie Rustad.

Det er fullt mulig å ta en omkamp om kvinnelige filosofers plass på pensum, mener to professorer i filosofi.

Akademisk frihet er truet av en autoritær høyrepopulisme både i Europa og Latin-Amerika. Lytt til vår podkast om hvorfor dette er viktig for kvinners rettigheter.

Både norske og internasjonale forskere bruker interseksjonalitetsbegrepet for å forstå diskriminering og utenforskap. – Husk at det er et verktøy, ikke en abstrakt teori, sier Patricia Hill Collins.

Hvordan skal ungarske, polske og svenske kjønnsforskere svare på kritikk og svertekampanjer? Selv fremhever de forskningens egenverdi og kritiske potensial – men møter også kritikerne med humor.

Vold, machokultur og kriminalitet til tross, kvinner er også del av høyreekstreme miljøer i USA. Kvinnene lokkes av løfter om innflytelse, men får lite igjen, mener ekstremismeforsker Kathleen Blee.

Kvinner bruker oftere kjønnsperspektiver i forskningen sin, viser ny artikkel. En mangfoldig forskergruppe gir bedre og mer konkret kunnskap om verden, mener Mathias Wullum Nielsen.

Vestlige opportunister i Kabul profiterte på fortellingen om Afghanistans lidende kvinner, hevder to amerikanske forskere i ny bok.

Sosialantropolog Lila Abu-Lughod problematiserer «det frie valget» i debatten om hvem som er mest frigjort av sekulære og muslimske kvinner.

Dagens rådende, vestlige feminisme løper nyliberalismens ærend, mener den politiske filosofen Nancy Fraser.

Feministisk teori har blitt så abstrakt at den ikke lenger klarer å si noe om vanlige kvinners liv, mener litteraturprofessor Toril Moi. Begreper som interseksjonalitet er så overteoretiserte at de fjerner oss fra folks faktiske erfaringer. 

Det som skulle være et seks måneders Erasmus-opphold i Norge, ble for tyrkiske Deniz Akin en mastergrad ved Universitetet i Bergen. Nå har hun fått PhD-stipend og flyttet til Trondheim for å ta doktorgrad.

Hva gjør du når alle andre har blitt presentert med etternavn og professortittel, og du selv introduseres med ‘dette er Sara’?

– Som historiker er jeg opptatt av begynnelsen av den norske velferdsstaten og utviklingen av velferdsgoder. Da er det helt nødvendig å reise dit arkivmaterialet er, sier Anna Peterson, som er gjesteforsker i Norge dette året.