Bettina Brentano von Arnim forente tenkning og aktivisme, skriver Kristin Gjesdal.

Karoline von Günderrodes skjebne overskygger livsverket, skriver Kristin Gjesdal.

Selv ikke Napoleon kunne stoppe Germaine de Staël, skriver Kristin Gjesdal.

Kristin Gjesdal retter søkelyset mot filosofihistoriens glemte kvinner i kronikkserie og ny bok.

Science fiction-sjangeren kan flytte grensene for hvordan vi forstår verden, mener Ingvil Hellstrand.

Ny forskning finner kvinnefrigjøring og likekjønnet begjær i Knut Hamsuns romaner fra 1890-tallet.

Den franske filosofen Simone de Beauvoirs analyse av kvinneundertrykkelse kan brukes til å forklare undertrykkelse av eldre også i dag, sier Tove Pettersen.

Borgerskapets idealer bandt kvinnen til den private, hjemlige sfæren. Samtidig åpnet de for at hun deltok mer i den offentlige samtalen, ifølge en ny doktoravhandling.

Torborg Nedreaas' roman «Av måneskinn gror det ingenting» har en ambivalent holdning til abortspørsmålet, mener litteraturviter Toril Moi.

Norsk lyrikkhistorie har et «sort hull» på flere hundre år hvor det nesten ikke har vært skrevet om kvinner, mener litteraturprofessor Marit Grøtta.

Ein skulle kanskje tru at døden er den mest fellesmenneskelege erfaringa som finst. Men også i døden finst det kjønnsforskjellar.

Passive prinsesser og kjekke prinser er gjerne det vi i dag forbinder med eventyr. Men det forunderlige, skeive og ikke-normale er mer typisk, ifølge Alba Morollón Diaz-Faes.