Hypersensitive Jonathan kjemper mot overmakta i en dystopisk framtid. Drømmeren Arne Bu forlater fotballen til fordel for jenter. Antihelten Aldo Monrad drar på guttetur med fatter'n. Alle er ungdomslitterære figurer på jakt etter en måte å være mann på.

Homosex, drap og selvmord er temaer for Årets artikkel i 2008-årgangen av Tidsskrift for kjønnsforskning. Lars Rune Waage berømmes for å ha skrevet en høyst aktuell artikkel om to homoseksuelle hovedpersoner i tidlig 1900-tallslitteratur.

Forfatter Olaug Nilssen har en kvinnelig skrivestil, og bøkene hennes kan være starten på en ny skrivetradisjon. Det mener Iselin Eidslott, som har skrevet masteroppgave om temaet.

Inderlig. Intim. Privat. Hvorfor brukes slike merkelapper alltid på Hanne Ørstavik og aldri på Jon Fosse? Og hvorfor er det så klamt å bli stemplet som «kvinnelig forfatter»?

Hun er mest kjent for Det annet kjønn. Likevel var drømmen om å bli en stor skjønnlitterær forfatter det som lå Simone de Beauvoirs hjerte nærmest.

Historiene om urett må fortelles før det kan skje endringer. Henrik Ibsens Nora og Amalie Skrams Karen og Sjur Gabriel bidrar til nye perspektiver på dagens debatter om familierett og barnelovgivning, mener litteraturviter Bjarne Markussen.

Som gjesteforsker ved universitetet i Cape Town rapporterer Kari Jegerstedt om gode arbeidsforhold, men også om et samfunn der de rasebaserte klasseskillene øker og der all kriminaliteten har skapt paranoide tilstander.

Daphne du Maurier beskrev sin roman Rebecca som mørk, dyster og makaber. I markedsføring og filmatisering framstilles fortellinga som ei askepotthistorie. - Hvilken rolle spiller kjønn i produksjon og tolkning av dokumenter, spør dokumentviter Anne Marit Aspenes.

Skal feministisk litteratur gi oss svarene, eller er det snarere spørsmålene den stiller som er det mest interessante? Litteraturviter Kari Jegerstedt mener det er når kunsten er tvetydig at den har størst politisk potensiale.

Å realisere seg selv står fortsatt i motsetning til å være en ideell mor, skal vi dømme etter nyere norsk litteratur. Litteraturviter Line Fallan Sørensen har undersøkt hvordan moderskap framstilles i to familieromaner fra 2000.

Nyere norsk barnelitteratur mangler heltinner! Det slår litteraturviteren Nina Méd fast. Hun har lett etter gode heltinnemodeller i barnelitteraturen, og funnet sørgelig få. – Fortsatt må vi faktisk tilbake til Frøken Detektiv og Pippi Langstrømpe for å finne gode beskrivelser av jenter som er handlende, uavhengige hovedpersoner i det offentlige rom, sier hun.

1800-tallets hysterikere var ikke bare seksuelt frustrerte borgerfruer. Også menn og underklassens kvinner ble rammet. Hysteriet kan forstås som et opprør mot marginalisering, sier Hilde Bondevik, som har jaktet på hysteri i medisinske fagbøker, sykejournaler og samtidas skjønnlitteratur.

Det er femti år siden Finn Grodals bok Vi som føler annerledes kom ut. Boka blir utropt til ett av de modigste uttrykkene for femtiårenes diskrete homofil-bevegelse og til en viktig forløper til dagens homoforskning.

Hva er likheten mellom Amalie Skrams ekteskapsromaner, Ibsens Nora og 40-talls «tåreperser» fra Hollywood? De viser hvordan melodrama blir kvinners utvei i en verden som verken ser eller forstår dem, ifølge litteraturviter Christine Hamm.

Hva har Oidipus, Moses, Hedvig Ekdal, Harry Potter og Supermann til felles? De er alle adoptert. Og de er tema for Geir Follevågs doktoravhandling om adopsjon og vår kulturs vektlegging av biologi.