Skeivt kulturår 2022 markerer at det er 50 år siden straffelovens forbud mot seksuelle handlinger mellom menn ble opphevet. Statsministeren har gitt en unnskyldning til dem som ble kriminalisert av norske myndigheter, skriver Kirsti Malterud.

Jenter tilpasser seg ofte bedre sosialt, og får senere diagnose. Det kan føre til angst, depresjon og spiseforstyrrelser.  

Ansatte i psykisk helsevern ser ikke mangfoldet hos samiske pasienter, men møter dem ofte med fastlåste forestillinger om samiske kjønnsroller og kultur, ifølge Astri Dankertsen.

– Forskning på sosial kontroll blant minoritetsungdom er hittil kun basert på kvinners fortellinger, sier forsker bak ny rapport.

Ny forskning viser at par som er utrygge på hverandre har større sjanse for å slite pyskisk etter en fødsel.

Vi trenger mer forskning, mindre hån, og bedre forståelse av incels-fenomenet. Blant annet for å hindre radikalisering, skriver Leif Edward Ottesen Kennair.

Dette står i veien for at den gode, norske samfunnsvitenskapelige kunnskapen om kjønnssosialisering får plassen den fortjener i samfunnsdebatten, skriver Birgit Nordtug.

Kvinnemedisin kan ikke bare handle om reproduksjon, og likestillingspolitikk må favne bredere enn pappakvoten. Vi trenger forskning som møter kvinner på deres premisser – i alle livsfaser, skriver Johanne Sundby.

Menn som har blitt utsatt for overgrep i ung alder sliter med stor skamfølelse i ettertid. – De mener offerrollen harmonerer dårlig med den tradisjonelle oppfatningen av mannsrollen, sier Marie-Lisbet Amundsen.

Rapporten Hva vet vi om kvinners helse? viser at forskningen er mangelfull. – En nettportal som samler og formidler norsk forskning på kvinners helse kan bidra til et mer likeverdig helsetilbud til kvinner og menn, mener forskere.

Etter bombeåtaket på Regjeringskvartalet 22. juli 2011, fekk over dobbelt så mange kvinner som menn posttraumatisk stressliding. Marianne S. Birkeland undersøkte årsaka.

Stadig flere unge jenter søker hjelp for psykiske problemer. – Jenter tar generelt ting mer alvorlig enn gutter. Det gjelder både skole, venner og familie, sier forsker Anders Bakken.

Vi spør Ole Jacob Madsen, førsteamanuensis i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo.