Vi trenger mer forskning, mindre hån, og bedre forståelse av incels-fenomenet. Blant annet for å hindre radikalisering, skriver Leif Edward Ottesen Kennair.
Dette står i veien for at den gode, norske samfunnsvitenskapelige kunnskapen om kjønnssosialisering får plassen den fortjener i samfunnsdebatten, skriver Birgit Nordtug.
Kvinnemedisin kan ikke bare handle om reproduksjon, og likestillingspolitikk må favne bredere enn pappakvoten. Vi trenger forskning som møter kvinner på deres premisser – i alle livsfaser, skriver Johanne Sundby.
Menn som har blitt utsatt for overgrep i ung alder sliter med stor skamfølelse i ettertid. – De mener offerrollen harmonerer dårlig med den tradisjonelle oppfatningen av mannsrollen, sier Marie-Lisbet Amundsen.
Rapporten Hva vet vi om kvinners helse? viser at forskningen er mangelfull. – En nettportal som samler og formidler norsk forskning på kvinners helse kan bidra til et mer likeverdig helsetilbud til kvinner og menn, mener forskere.
Etter bombeåtaket på Regjeringskvartalet 22. juli 2011, fekk over dobbelt så mange kvinner som menn posttraumatisk stressliding. Marianne S. Birkeland undersøkte årsaka.
Stadig flere unge jenter søker hjelp for psykiske problemer. – Jenter tar generelt ting mer alvorlig enn gutter. Det gjelder både skole, venner og familie, sier forsker Anders Bakken.
Allerede under hekseprosessene begynte man å trekke grenser mellom fornuftige og forrykte mennesker. Lege måtte konsulteres for å skille hekseri fra blant annet melankoli.
Jenter som presterer høyt, har ambisjoner og får psykiske problemer, kategoriseres gjerne som for flinke. Men flink pike-syndromet er verken en klinisk diagnose eller et etablert fagbegrep. Hva er greia med de flinke pikene?
Fleirtalet av menn som er valdelege mot partnaren sin slit med alvorlege psykiske vanskar. For å forstå og hindre vald i nære relasjonar må ein sjå på langt meir enn maktforholdet mellom kjønna, hevdar forskar.