Mennesker med nedsatt funksjonsevne studeres sjelden som kjønnede subjekter – det må det skje noe med, mener kjønnsforsker.

Det hjelper ikke bare å snakke om mangfold. Når mangfold ikke brukes riktig, ødelegger det for både kjønnslikestilling og inkludering av minoriteter, ifølge forskere.

Hvordan fremstilles kvinner og menn i norske medier? Og hvem har definisjonsmakta? I andre episode av Kjønnsavdelingen utforsker vi likestillingsutfordringene i media.

Ekskludering i studietiden gir lavere ambisjoner for studenter på vei inn i arbeidsmarkedet, ifølge ny bok. På bioingeniørstudiet er det menn med minoritetsbakgrunn som sliter mest.

Født i Korea, oppvokst i Danmark og nettopp flyttet til Norge. Lene Myong er opptatt av flere former for ulikheter enn kjønn.

Ei komplisert språkdrakt fråkjenner ikkje ein teori all verdi, seier Cathrine Egeland. For mykje teoretisering støyter vekk empirisk orienterte forskarar, hevdar Julia Orupabo.

Feministisk teori har blitt så abstrakt at den ikke lenger klarer å si noe om vanlige kvinners liv, mener litteraturprofessor Toril Moi. Begreper som interseksjonalitet er så overteoretiserte at de fjerner oss fra folks faktiske erfaringer. 

Norske kvinner skal likestilles. Kvinner med minoritetsbakgrunn skal likestilles for å integreres.

Isabel er norsk, men adoptert fra Latin-Amerika. Når hun er sammen med sin norskfødte mann på fest tror andre gjester at mannen hennes har «importert» henne fra Thailand.

Hvordan er det å være funksjonshemmet og samtidig ha en seksuell orientering som ikke er heterofil? En ny studie viser at gruppen blir møtt med fordommer og kunnskapsløshet i helsevesenet.

Både funksjonshemmede og personer som bryter kjønnsnormene «straffes» av omverdenen. Eksempelvis er ungdom fra begge grupper langt mer utsatt for vold enn andre unge.

Hva gjør en sosialarbeider når mannen i huset fører ordet på vegne av kvinnen som trenger hjelp? Når man kanskje ikke en gang får møte klienten, fordi ektemannen kommer i stedet?

Når en svart lesbisk kvinne blir forbigått på jobben, diskrimineres hun da som kvinne? Som homofil? På grunn av rase? Eller – en stereotypi de tre elementene til sammen skaper? Kan dagens lovverk håndtere slik sammensatt diskriminering? Dette skal Mari Teigen og Liza Reisel finne ut av.

Til tross for stadig større bevissthet rundt flerdimensjonal diskriminering: Verken lovgiver eller håndhevingsapparat står godt nok rustet til å møte dette problemet. Det mener professor i statsvitenskap Hege Skjeie.

Det er i grenselandet mellom forskning og aktivisme queerforskeren Janne Bromseth helst vil være. Nå er hun i gang med et prosjekt om livsvilkår og motstandsstrategier blant unge og eldre skeive kvinner.