Hva gjør du når alle andre har blitt presentert med etternavn og professortittel, og du selv introduseres med ‘dette er Sara’?

Kjønnslikestillingsloven er modell for utvidelse av diskrimineringsvernet på andre områder. Det har styrket den samlede diskrimineringslovgivningen i Norge.

I 1988 fant sosiolog Elisabeth L’orange Fürst at det ikke var likebehandling av kjønnene i akademia. Boken hun skrev skapte rabalder. 25 år seinere reflekterer hun over hvordan boken ble mottatt og hvilken virkning den har hatt.

– Jussen gir verken noen klare tillatelser eller forbud mot politihijab, sier Vibeke Blaker Strand, som har skrevet doktoravhandling om religion og diskrimineringsvern. Til syvende og sist er det et spørsmål om hvilke hensyn man legger størst vekt på.

Når en svart lesbisk kvinne blir forbigått på jobben, diskrimineres hun da som kvinne? Som homofil? På grunn av rase? Eller – en stereotypi de tre elementene til sammen skaper? Kan dagens lovverk håndtere slik sammensatt diskriminering? Dette skal Mari Teigen og Liza Reisel finne ut av.

Mange innvandrerkvinner i Norge vet ikke at det finnes en lov og et håndhevingsapparat som skal beskytte dem mot diskriminering. Rettighetsinformasjon er en viktig, men forsømt, integreringsoppgave, ifølge en fersk forskningsrapport.

Til tross for stadig større bevissthet rundt flerdimensjonal diskriminering: Verken lovgiver eller håndhevingsapparat står godt nok rustet til å møte dette problemet. Det mener professor i statsvitenskap Hege Skjeie.

Mens det mange steder i verden vedtas nye rettigheter og diskrimineringsvern for homofile, går det motsatt vei i en rekke afrikanske land.

Likestilling, inkludering, integrering. Hva betyr egentlig et utvidet likestillingsbegrep for kvinnefrigjøringen? Dette ble debattert under årets 8. marsfeiring ved Universitetet i Bergen.

Med opprettelsen av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) brakte Bondevikregjeringen debatten om reell likestilling til taushet. Det hevder forsker Ann-Therese Lotherington i en ny bok.

Den hvite norske kvinnen oppfattes som den «mest passende» til å stelle syke eldre. Alle andre kan det stilles spørsmål ved.

Inderlig. Intim. Privat. Hvorfor brukes slike merkelapper alltid på Hanne Ørstavik og aldri på Jon Fosse? Og hvorfor er det så klamt å bli stemplet som «kvinnelig forfatter»?

Lovene for å beskytte deltidsansatte mot diskriminering er på plass. Det hjelper lite så lenge de ikke håndheves. Vi behøver sterkere sanksjoner mot kjønnsdiskriminering, sier jurist Helga Aune.

Politikere i Latvia som ikke vil si ordet homofil snakker i stedet om «mosaikk-menneskene». Norsk nettverk for forskning om homoseksualitet inviterte en av disse, som også er den første åpent lesbiske i Latvia.

Kjønnsdiskriminering eller rasisme? Ofte behandles kjønn og rase som to gjensidig utelukkende kategorier, mener professor Kimberlé Crenshaw. Selv er hun opptatt av hvordan ulike typer underordning knyttet til kjønn, klasse og rase, spiller sammen. I snart to tiår har hun jobbet med begrepet interseksjonalitet.