Kvinnelege journalistar mellom 25 og 35 år får dobbelt så mykje sjikane og truslar som sine mannlege kollegaer i same alder. Hetsen er eit demokratisk problem, hevdar forskar.
Norske styresmakter kallar au pair-ordninga for kulturutveksling. I realiteten er au pairane profesjonelle hushjelper med ei løn ned mot 69 kroner i timen, hevdar forskarar.
Diskriminering i tilsettingar grunna kjønn og etnisk bakgrunn kan forsterke den eksisterande segregeringa i arbeidslivet, ifølge forskar. Dei som vel utradisjonelle utdanningar for sitt kjønn kan ha vanskelegare for å få jobb.
Kjønnslikestillingsloven er modell for utvidelse av diskrimineringsvernet på andre områder. Det har styrket den samlede diskrimineringslovgivningen i Norge.
I 1988 fant sosiolog Elisabeth L’orange Fürst at det ikke var likebehandling av kjønnene i akademia. Boken hun skrev skapte rabalder. 25 år seinere reflekterer hun over hvordan boken ble mottatt og hvilken virkning den har hatt.
– Jussen gir verken noen klare tillatelser eller forbud mot politihijab, sier Vibeke Blaker Strand, som har skrevet doktoravhandling om religion og diskrimineringsvern. Til syvende og sist er det et spørsmål om hvilke hensyn man legger størst vekt på.
Når en svart lesbisk kvinne blir forbigått på jobben, diskrimineres hun da som kvinne? Som homofil? På grunn av rase? Eller – en stereotypi de tre elementene til sammen skaper? Kan dagens lovverk håndtere slik sammensatt diskriminering? Dette skal Mari Teigen og Liza Reisel finne ut av.
Mange innvandrerkvinner i Norge vet ikke at det finnes en lov og et håndhevingsapparat som skal beskytte dem mot diskriminering. Rettighetsinformasjon er en viktig, men forsømt, integreringsoppgave, ifølge en fersk forskningsrapport.
Til tross for stadig større bevissthet rundt flerdimensjonal diskriminering: Verken lovgiver eller håndhevingsapparat står godt nok rustet til å møte dette problemet. Det mener professor i statsvitenskap Hege Skjeie.
Likestilling, inkludering, integrering. Hva betyr egentlig et utvidet likestillingsbegrep for kvinnefrigjøringen? Dette ble debattert under årets 8. marsfeiring ved Universitetet i Bergen.
Med opprettelsen av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) brakte Bondevikregjeringen debatten om reell likestilling til taushet. Det hevder forsker Ann-Therese Lotherington i en ny bok.
Inderlig. Intim. Privat. Hvorfor brukes slike merkelapper alltid på Hanne Ørstavik og aldri på Jon Fosse? Og hvorfor er det så klamt å bli stemplet som «kvinnelig forfatter»?