Ikke nødvendigvis, ifølge forskere. Selv om det er overvekt av kvinner blant dem som forsker på kjønn, er langt fra alle kvinner opptatt av kjønnsperspektiver i forskningen sin.

Kjønnsperspektiver skal inn i alle Forskningsråd-programmer. Fire senterledere spør: Hvordan skal dette gå til?

Forskningsrådet må gi kjønnsforskerne en mer sentral plass i arbeidet med å integrere kjønnsperspektiver i all forskning, mener Fredrik Bondestam fra svenske Genussekretariatet.

Den nye sjefen for landets største kjønnsforskningsmiljø vil slåss for muligheten til å tenke lange tanker.

– Dersom norske forskere blir flinkere til å oppfylle EU-kravene om kjønnsperspektiver i forskning, får de et konkurransefortrinn i Horisont 2020, sier Curt Rice.

Det skal mykje til for å bli ein forskar i toppklassa. I praksis er det ofte lettare for menn enn for kvinner å oppfylle krava, hevdar forskar.

Kjønnsforskere må akseptere at det finnes mange måter å forske på kjønn, mener Forskningsrådet. Forskningsrådet trenger langt mer kompetanse på kjønn, svarer kjønnsforskerne.

‒ Vi forsker oss i hjel, mener Mathilde Fasting fra Civita. ‒ Vi har forsket for lite, svarer Mari Teigen, leder for CORE, det nye kjernemiljøet for likestillingsforskning.  

Søknadsskjemaene til prosjekter i EUs 7. rammeprogram har hatt et eget felt om likestilling og kjønn.  Men dette punktet i søknaden overses både av søkerne selv og av Det europeiske forskningsrådet, viser ny rapport.

Kjønnsforskningen skal integreres i alle forskningsprogrammer i Forskningsrådet. Men er det en god idé, og vil det fungere? Dette er spørsmål flere kjønnsforskere nå stiller.

Kjønnsspørsmålet har fått et reelt gjennombrudd i forhandlingene om EUs fremtidige forskningspolitikk, Horisont 2020. Europaparlamentet går lengst i sine krav om likestilling og kjønnsperspektiv i forskningen. I vårens forhandlinger blir det avgjort om parlamentet får med seg regjeringene.

Ti medisiner ble trukket fra det amerikanske markedet mellom 1997 og 2000 fordi de hadde livstruende bivirkninger. Hadde forskerne integrert kjønnsperspektivet hadde de spart mye penger, ifølge amerikansk professor.

Kjønnsbalansen blant norske forskere er verre enn i mange europeiske land. – Vi lever i en velferdsstat, med en tydelig likestillingspolitikk. Likevel utmerker vi oss ikke internasjonalt, med en spesielt høy kvinneandel blant de vitenskapelige ansatte, sier forsker Agnete Vabø.

– Si fra hvis dere har forslag til forandringer. Det sa Kent Johansson fra det svenske Centerpartiet da Nationella sekretariatet för genusforskning arrangerte seminar i Europaparlamentet om EUs fremtidige forskningspolitikk.

Kjønnsbalanse og likestilling i forskning er et stadig hyppigere tema på forskningskonferanser. – Det spesielle med høstens konferanse i Bergen er dens status som internasjonal møteplass for forskere og praktikere, sier likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø.