EU-parlamentariker ønsker innspill om kjønn

I 2014 trår EUs neste store forskningsprogram, Horisont 2020, i kraft. Fram mot 2014 arbeider Europakommisjonen, Rådet og Europaparlamentet med hvordan programmet skal formuleres. Kommisjonen presenterte sitt forslag høsten 2011. I 2012 diskuterer regjeringenes representanter i Rådet hvordan de stiller seg til forslaget, og det samme skjer i Parlamentet. I 2013 skal Horisont 2020 være klart.

Nationella sekretariatet för genusforskning i Sverige har gitt innspill på Kommisjonens forslag, og 26. april arrangerte de og VINNOVA et seminar i Parlamentet for å informere parlamentarikere, Kommisjonen og andre interesserte om betydningen av kjønnsperspektiver for Europas forsknings- og innovasjonspolitikk. Seminaret fokuserte spesielt på hva klimaforskningen kan tjene på å inkludere kjønnsperspektiver.

– Vi synes at initiativet til å ta tak i samfunnsutfordringer i Horisont 2020 er bra, sa Kerstin Alnebratt, leder for Nationella sekretariatet för genusforskning.

– Men vi er skuffet over at kjønnsperspektivet var helt fraværende i begynnelsen. Det er blitt bedre i det forslaget som nå foreligger, men det kan fortsatt forbedres, fortsatte hun.

På seminaret presenterte flere forskere konsekvenser av å inkludere kjønnsperspektiver i klimaforskning. Det er tydelig at kvinner og menn bidrar til klimaendringer i forskjellig grad. Menn spiser mer kjøtt enn kvinner, og menn kjører mer bil, mens kvinner reiser mer kollektivt. Kjøtt bidrar til mer CO2-utslipp enn noe annen mat når man ser på hele produksjonskjeden.

Menn spiser kjøtt og kjører bil

– Kjøtt har opp gjennom historien blitt sett på som et symbol på makt, og menn har mer makt, sa Annika Carlsson-Kanyama, forsker ved Totalförsvarets forskningsinstitut. Også biler relaterer til makt.

Forskjellene skyldes hovedsakelig at menn har mer penger enn kvinner og dermed større muligheter for konsumpsjon. I en studie av enslige menn og kvinner, utført av Carlsson-Kanyama, er forskjellen mellom menns og kvinners energibruk på 20 prosent.

– Forskjellen er størst når det gjelder transportmiddel. Menn kjører bil selv om de er enslige, men det gjør ikke kvinner i like stor grad.

Mange studier viser at kvinner ikke har innflytelse på sammenhenger som påvirker klimaendringer.  Carlsson-Kanyama har gjort en studie av kvinner i styrer hos store energiselskap. Studien viser at i en tredjedel av de svenske energiselskapenes styrer finnes det overhodet ingen kvinner, og ytterst få tyske energiselskap har noen kvinner i styrene. Hun understreket at det finnes mye forskning som viser at kvinner er mer interessert i å gjøre noe med miljøproblemer enn menn.

– Hvis vi vil minske utslippene, er de store energiselskapene viktige, sa Carlsson-Kanyama, som ønsker seg kjønnsdelt energistatistikk, en kjønnstilpasset transportpolitikk og flere kvinner i energiselskapene.

Mest forskning i Norden

Det europeiske likestillingsinstituttet, EIGE, har fått laget en rapport om klima og likestilling. Den presenterer statistikk over andelen kvinner og menn som er med på å fatte beslutninger på ulike nivåer som berører klimaendringer. Den viser også hvor mange kvinner og menn som tar høyere utdanning innenfor naturvitenskap og teknikk, og som dermed kan være med og bidra til å minske klimaendringene.

– Det finnes veldig lite forskning på kjønn og klima, konstaterte Ioana Borza, som er likestillingsekspert ved EIGE. Den lille forskningen som finnes, gjennomføres stort sett i de nordiske landene.

– Jo mer støtte det finnes for kjønnsforskning generelt, desto mer forskning finnes det som har kjønnsperspektiv på klimaendringer. I de nordiske landene er det en større bredde både i kjønnsforskningen og klimaforskningen, sa hun.

Kjønnsblind klimaforskning

I FNs klimaforhandlinger er det først og fremst kunnskapen om at kvinner i sør rammes hardere av klimaendringer enn menn som har fått gjennomslag. Det har vært vanskeligere å få støtte til å utnytte kvinners kunnskap for å motvirke klimaendringer. Det sa den tyske forskeren Gotelind Alber, som er engasjert i organisasjon GenderCC – Women for Climate Justice. Alber advarer mot forenklinger:

– Det er viktig å ikke diskutere spørsmålene på en slik måte at kjønnsstereotypier forsterkes. Kjønnsanalysen må gå dypere enn til bare å dele inn i kvinner og menn. Vi må også undersøke hvorfor forskjellene er slik de er.

Alber påpekte at mesteparten av klimaforskningen gjøres av menn i naturvitenskap og er kjønnsblind.

– Forskningen er i det hele tatt blind for sosiale dimensjoner. Den er ute etter en teknisk superløsning som løser alle problemer.

Hun fortalte at den kjønnsbevisste forskningen fremfor alt finnes innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Den fokuserer på påvirkning, sårbarhet og er ofte teoretisk. Casestudier som løftes fram, blir lett anekdotiske.

– Om man relaterer dette til Horisont 2020, så illustrerer det den samme oppdelingen som finnes der. Vi er nødt til å føre sammen forskergrupper fra ulike tradisjoner for å fylle kunnskapshullet.

Alber ønsker seg flere studier med kjønnsperspektiv på klimaendringer i middel- og høyinntektsland og i byer, samt studier av hvordan finansieringen av klimatiltak kan likestillingsintegreres.

Nødvendig med økt trykk

Viviane Willis-Mazzichi leder den avdelingen hos Kommisjonen som har ansvar for likestilling og kjønnsforskning. I Kommisjonens forslag til Horisont 2020 er kjønn tatt med som en overgripende dimensjon i forskningen. Kommisjonen skal også arbeide for at flere kvinnelige forskere får forskningsmidler og er med på å bestemme hvem som får forskningsmidler.

– Det skjer ting, men det går langsomt. Vi trenger et økt trykk på disse temaene, sa hun.

EU-parlamentarikerne Kent Johansson fra Centerpartiet, Marita Ulvskog fra Socialdemokraterna og Britta Thomsen fra de danske Socialdemokraterne som var til stede under seminaret, oppfordret alle sammen til å komme med synspunkter på Horisont 2020. De lovet å arbeide for at kjønnsperspektiver får gjennomslag.

– Vi må være klar over at det finnes store grupper i Parlamentet som ikke er interesserte i å diskutere kjønnsperspektiv, og heller ikke finansieringen av det, sa Marita Ulvskog.

– Men vi kommer til å være aktive, og vi vil gjerne ha innspill utenfra, understreket hun.

– Det er viktig at vi får eksakte formuleringer til forskningsprogrammet som dere ønsker at vi skal argumentere for i forhandlingene mellom Parlamentet og Rådet. Det foregår diskusjoner om å endre budsjettet til Horisont 2020. Kom med innspill dersom dere har forslag til endringer, sa Kent Johansson.

På seminaret presenterte Nationella sekretariatet för genusforskning et forslag til hvordan kjønn som overgripende dimensjon kan få reelt gjennomslag, gjennom bruk av obligatoriske indikatorer ved utlysning, bedømming og vurdering av forskningsprosjekter.

Artikkelen er oversatt fra svensk og er opprinnelig publisert hos Nationella sekretariatet för genusforskning.