Kjønnsforskerne Mari Teigen og Dag Ellingsen har gitt innspill til Forskningsrådets nye policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. De anbefaler positiv særbehandling og grundig evaluering av tellekantsystemet.

Det er stor forskjell på hvor mye midler Forskningsrådet bruker på kjønnsperspektiver i forskning på helse, og forskning innenfor innovasjon. Skyldes det mangel på relevans eller kunnskap?

Det var noe med diskusjonene når forskningsmidlene skulle fordeles som ikke føltes riktig, mente komitélederen. Da begynte Vetenskapsrådet å sende observatører til møtene.

To store rapporter har felt sin dom over norske humanister denne våren. Kjønnsforskere er skeptiske til nyttetenkningen.

Hvorfor er det da kvinner som skal ta ansvar for kjønnsperspektiver i forskning, spør forsker Astri Dankertsen.

Forskningsrådets nye direktør er opptatt av å få flere kvinner inn i forskningens verden, men syns det er vanskelig å si mer om hvordan få inn kjønnsperspektiver i forskninga. Vi har stilt John-Arne Røttingen spørsmål om kjønn og sånn.

Fornyet interesse for kjønn både i undervisning og forskning, preger landets universiteter. Kjønnsforskningen utfordres likevel av skarp konkurranse om forskningsmidler.

I tre år har tolv europeiske land samarbeidet for å dele beste praksis og fremme kjønnsdimensjonen i forskning og innovasjon. Nå lanserer nettverket et verktøy med konkrete eksempler til hjelp for forskere, skriver Siv Haugan, Forskningsrådet.

Verdens største forskningsprogram har sin egen rådgivende gruppe for kjønn. Blant de 30 utvalgte ekspertene der, sitter en norsk professor.

Publiseringsindikatoren, eller tellekantsystemet, som den populært kalles, rangerer forskere og regulerer finansiering. Systemet favoriserer internasjonal publisering og flytter fokus fra kvalitet til kvantitet, sier forskerne.

Arvid Hallén var ærlig i sin oppsummering av drøyt to års arbeid med integrering av kjønnsperspektiver i forskning. Norge har ikke kommet langt nok.

Vaginale infeksjoner er den vanligste årsaken til at kvinner går til legen, men det finnes ikke gode medisiner. Gøril Eide Flaten og UiT vil forske på feltet, men får ikke finansiering. «Er det virkelig slik at kvinnespesifikke sykdommer anses som mindre viktige?» Spør Eide Flaten i dette innlegget.

Forskningsrådets Jesper Simonsen svarer lederne fra fire kjønnsforskningssentre: Snarere enn å utarbeide klare retningslinjer for hva et kjønnsperspektiv kan være, tror Forskningsrådet på mer radikalt tverrfaglig samarbeid.