Hun henger på Alfheim stadion som ihuga Tromsø IL-fan, fikk en gate oppkalt etter Cora Sandel i samme by, og har jobbet hardt for å få flere kvinner inn i norsk forskning. Professor Gerd Karin Bjørhovde fyller 70 år i år.

I noen land synes de hun er helt crazy. I Sverige utnevner de henne til æresdoktor gang på gang. Professor Ericka Engelstad har satt kjønn på kartet i arkeologien i over 30 år. Og hun har ingen planer om å gi seg med det.

Kjersti Ericsson er en disiplinert fagperson og hyperaktiv raddis som aldri går tom for historier å dele. Hun nøyer seg ikke med å skrive sitt liv, som en god bohem. Hun skriver gjerne andres også.

Anne-Lise Arnesen har mer enn førti år i utdanningsfagets tjeneste. Likevel mener hun vi fortsatt må stille de samme spørsmålene om sosial rettferdighet og diskriminering, da som nå.

Når Stephen J. Walton har sex, er det vanligvis med menn. Livet hans er likevel knyttet tett til kvinner.

Hun har selv kjent på den makten en tittel og et budsjett kan gi. Nå har Torild Skard skrevet bok om de 73 kvinnene som mot alle odds gikk helt til topps og ble statsledere rundt om i verden.

I fjor ga han ut en bok om queerforskning. Nå forkynner Jan Wickman queerteoriens død – og mulige oppstandelse.

Når Gro Hagemann ser på historia, ser ho meir enn kongar og krigar. Ho har skrive om husarbeid, kjøken og organisering av arbeidarkvinner.

Ei bok, utstilt i universitetsbokhandelen i Lund, vart starten på forskarkarrieren til sosiologiprofessor Karin Widerberg.

Senterleder og litteraturprofessor Ellen Mortensen går sine egne veier. Likevel befinner hun seg stort sett midt i en menneskemengde.

På syttitallet var det nesten utenkelig at noen var samboere istedenfor å gifte seg, men Turid Noack begynte å telle dem allerede da.

Å være eneste mann blant kvinneforskere har aldri vært problematisk for Knut H. Sørensen. Han har større problemer med kjønnsforskeres snakk om «kvinner» og «menn». Og for øvrig mener han at Nobelprisen bør legges ned.

Kolleger omtaler henne som en av verdens viktigste forskere på sitt felt. Så hvorfor driver hun og språkvasker engelske tekster på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i Oslo?

Det fanst fleire måtar å leva eit kvinneliv på enn å bli gift, også på 1800-talet. Og eit annleis liv var ikkje alltid eit liv i forsaking og einsemd. Det viser kunsthistorikar Jorunn Veiteberg i den nye biografien sin om Ambrosia Tønnesen.

Blikket, rommet og kroppen. Tre viktige ledetråder, ikke bare i kunsthistorikeren Anne Wichstrøms arbeid med kvinnelige kunstnere fra 1850 og fram til 1900, men også i hennes eget liv.