Kjønnsperspektiver i forskning

Hva er kjønnsperspektiver i forskning?

Kjønnsperspektiver i forskning handler om forskningens innhold og hvordan kjønnsdimensjonen behandles i forskningsdesign og analyser. Kjønnsperspektiver kan gi nye innsikter, mer presise og valide forskningsresultater og dermed forbedre forskingens kvalitet og relevans for samfunnet.

Kilden formidler eksempler, tips og ideer til hvordan kjønnsperspektiver konkret kan inngå i forskning.

Alle som søker forskningsfinansiering fra Horisont Europa må redegjøre for hvordan de planlegger å behandle kjønnsdimensjonen i forskningsprosjektene, for at de skal bli vurdert. Også Forskningsrådet oppfordrer søkerne til å inkludere kjønnsperspektiver i sine søknader, der det er relevant.

Kjønn som perspektiv handler om at biologisk og sosialt kjønn reflekteres i forskningens innhold, dens virkninger og effekter. Et økende antall studier viser at et mangfold av perspektiver bidrar til økt kreativitet, vitenskapelig kvalitet og samfunnsmessig relevans. 

(Forskningsrådets policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon)

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan kjønnsperspektiver kan integreres i forskning, ettersom det kan innebære forskjellige teoretiske og metodologiske tilnærminger. Kjønnsperspektiver i forskningen er ikke ensbetydende med å undersøke kjønnsforskjeller, men hvordan kjønn kommer i spill i ulike kontekster. Å undersøke betydningen av kjønn kan skjerpe blikket for andre sosiale dimensjoner, som for eksempel betydningen av inntekts- og utdanningsnivå, klasse eller status, alder, etnisitet og hvor man bor.

Kilden har lang erfaring fra å formidle forskning med kjønnsperspektiver gjennom ulike kanaler. Vi bistår gjerne forskere, forskningsadministrasjon og andre som er interessert i å vite mer om kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon. Vi holder foredrag, deltar i paneler og kan tilby skreddersydde workshops som er tilpasset deltakergruppene. 

Hva kjønnsperspektiver i forskning er kan du lese mer om i denne artikkelen av Trine Rogg Korsvik og Linda Marie Rustad. Artikkkelen ble først publisert på forskningsetikk.no.

Håndbok om kjønnsperspektiver i forskning

I 2018 ga Kilden ut håndboka «Hva er kjønnsperspektiver i forskning? Eksempler fra tverrfaglige forskningsområder». Håndboka tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og andre samfunnsutfordringer hvor forskning kan bidra med løsninger. Den gir eksempler, tips og ideer til hvordan kjønnsperspektiver kan inngå i forskning i fagområder som helse og livskvalitet, mat, landbruk, fiske og bioproduksjon, energi, transport, miljø og klima, samfunnssikkerhet og inkluderende samfunn. Her er også en sjekkliste, eller veiledning, for hvordan komme i gang med å innarbeide kjønnsperspektiver i forskningsprosjekter. 

Et kjønnsperspektiv innebærer å stille kritiske spørsmål om stereotype forestillinger om kjønn, samtidig som en undersøker begge kjønns behov, holdninger og handlinger. Hensikten er å forbedre forskingens relevans for samfunnet, for utvikling av kunnskap, teknologi og innovasjon

(EU-kommisjonen 2014-2020).

Håndboka finnes på norsk, engelsk og spansk.

Kilden har også utarbeidet rapporter om kjønnsperspektiver i forskning på kunstig intelligens og i helseforskning.

EU og kjønnsperspektiver i forskning

Integrating sex and gender analysis into research and innovation adds value to research and increases its societal relevance.

(Gendered Innovations 2, EU-kommisjonen)

Kilden har deltatt i flere europeiske prosjekter som utforsker og formidler kjønnsperspektiver i forskning, også innenfor forskningsområder der dette er forholdsvis nytt, slik som teknologi. Vi har vært partnere i Gender Equality Academy (2019-2021) og GENDER-NET Plus (2017-2022). Fra 2022 er Kilden også tilknyttet EU-prosjektet GENDERACTIONplus (2022-2025) hvor kjønnsperspektiver i forskning også er tema.

Se opptak av webinarer om kjønnsperspektiver i forskning i regi av GEacademy.

Kildens forrige direktør, Linda Marie Rustad, var medlem av ekspertgruppen Gendered Innovations, som var en del av EU sitt forskningsprogram Horisont 2020s SWAFS-program. Resultatet av gruppens arbeid ble publisert i rapporten "How inclusive analysis contributes to research and innovation" (2020).

Les rapporten fra ekspertgruppen.

Les faktaark fra ekspertgruppen.

Vi har også deltatt i Gender-In, et prosjekt finansiert av EØS-midlder. Her samarbeidet vi med The Greek Association of University Women (EL.EGYP) og arrangerte webinarer med utgangspunkt i forskningstemaene i de såkalte klyngene i Horisont Europa, og om hvordan kjønnsperspektiver kan være relevant innenfor disse temaene.  

Nyhetsmagasinet

Kildens nyhetsmagasin formidler ukentlig forskning med kjønnsperspektiver. 

Samarbeid med forskere

I arbeidet med håndboka «Hva er kjønnsperspektiver i forskning?» samarbeidet Kilden med forskere med ulike fagbakgrunn. I tillegg til de som er på dette bildet fra 2017, bidro flere titalls andre fagpersoner med eksempler fra forskning.

Ressursgruppa for integrering av kjønnsperspektiver i forskning

Fra venstre: Astrid Sinnes (NMBU), Tomas Moe Skjølsvold (NTNU), Margrete Skår (NINA), Lise Christensen (Forskningsrådet), Marco Hirnstein (UiB), Trine Rogg Korsvik (Kilden), Torunn Tryggestad (PRIO), Bjarne Isaksen (UiT), Kristin Sørung Scharffscher (UiS), Aase Kristine Lundberg (Nordlandsforskning), Tomas Salem (observatør fra UiB), Anne Helene Kveim Lie (UiO) og Hanne Haavind (UiO). Jan Erik Grindheim (USN) var ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Mari Lilleslåtten)

Artikkelserie om kjønnsperspektiver i ulike fag

Som del av prosjektet laget vi en artikkelserie i Nyhetsmagasinet der vi spurte forskere fra en rekke fagfelt om kjønnsperspektiver. 

Se svarene fra forskerne her:

Religionsvitenskap ved Anne Kalvig

Samfunnssikkerhet ved Odd Einar Falnes Olsen

Design ved Astrid Skjerven

Voldsforskning ved Margunn Bjørnholt

Sammenliknende politikk ved Jan Erik Grindheim

Hjerneforskning ved Marco Hirnstein

Psykologi ved Ole Jacob Madsen

Sosialt arbeid ved Tone Gunn Stene Kristiansen

Kreftforskning ved Sveinung Wergeland Sørbye

Migrasjonshelse ved Abdi Gele

Arbeidsmarked ved Julia Orupabo

Litteratur ved Marie Nedregotten Sørbø

Idrett ved Kari Bø

Egyptologi ved Reinert Skumsnes

Rettsvitenskap ved Ingunn Ikdahl