Kva er kjønnsperspektiv i litteraturvitskap?

Forskeren svarer

Kva er kjønnsperspektiv i litteraturvitskap?

Vi spør Marie Nedregotten Sørbø, professor i engelsk ved Høgskulen i Volda.
– I dag vegrar mange menn seg for å forske på kvinnelege forfattarskap eller bidra til ei meir kjønnsbalansert litteraturhistorie, som om det var fare for hormonsmitte, seier Marie Nedregotten Sørbø.

Marie Nedregotten Sørbø er professor i engelsk ved Høgskulen i Volda. Sørbø sitt spesialområde er engelsk litteratur og kvinnelege forfattarar gjennom tidene.

– Kva forbinder du med kjønnsperspektiv i forsking?

– Kjønnsperspektiv vil seie medvit om at kjønn er ein faktor i all undervisning og forsking, enten vi vedkjenner oss det eller ikkje. Å tru at ein gir nøytral kunnskapsformidling er ein illusjon.

– Korleis kan kjønnsperspektiv vera nyttig i fagfeltet ditt?

– Kjønnsperspektiv vil gje meir balanserte pensumlister i utdanningane som formar framtidige forskarar. Slik det er i dag, er pensumlistene ofte studium i mannelitteratur, med nokre eksepsjonelle kvinner som pynt.

– I neste omgang vil kjønnsperspektiv gje større horisont for kva som er relevant forskingsmateriale. Fleire kvinner vil forske, og fleire menn vil bidra til forsking på kvinne-relevante problemstillingar.

– I dag vegrar mange menn seg for å forske på kvinnelege forfattarskap eller bidra til ei meir kjønnsbalansert litteraturhistorie, som om det var fare for hormonsmitte.

– Korleis har du jobba med kjønnsperspektiv i forskinga di?

– Eg har saman med partnarar frå andre land  nettopp avslutta eit treårig EU-støtta prosjekt om importen av kvinnelege forfattarskap til Noreg, Finland, Nederland, Slovenia og Spania frå 1790-tallet og fram til første verdskrigen. HERA-prosjektet er eit svar på mangelen på kjønnsperspektiv og balanse i europeisk  litteraturhistorie.

– Vi treng å skaffe ny kunnskap om kor mange kvinner som publiserte og vart leste på tvers av landegrensene også før i tida. Vi har dokumentert så langt 6420 kvinnelege forfattarar før 1930 frå Europa og Amerika, og talet veks.

– Desse kvinnene og arbeida deira ligg gøymt i gløymte historiske kjelder, som avisspalter og bibliotekskatalogar. No blir dei avdekka gjennom systematiske undersøkingar og digital registrering i eigen database, NEWW Women Writers. Denne er open for alle og ein ressurs for dei som vil danne seg eit betre bilde av kva kvinner har bidrege med i fortidas kultur.

– Neste steg er å sjå på korleis dei 6420 kvinnelege forfattarane kan nyttast i undervisning og vere med å endre studentane og elevane sitt kjønnsperspektiv.

– Kva fagområde kunne i større grad hatt eit kjønnsperspektiv?

– Alle. Men ikkje minst litteraturhistorie, og andre former for kulturhistorie. Vi ønskjer å gje framtidas historieskrivarar og lærarar eit betre faktagrunnlag, slik at vi slepp å sjå fleire lærebøker som påstår det var svært få kvinner som skreiv i den eine eller andre perioden.

Sjå også Med Europa som lesesirkel