Med Europa som lesesirkel

– Vi fokuserer på leserne av litteraturen, men dette er like mye en inngang som et mål i seg selv, sier litteraturprofessor ved Universitetet i Oslo Anne Birgitte Rønning.

Sammen med kollega Torill Steinfeld leder hun den norske gruppa knyttet til den europeiske COST-aksjonen «Women Writers in History». COST står for European Cooperation in Science and Technology og er en forskningsorganisering støttet av European Science Foundation (ESF) og EU.

Sist det ble skrevet egne kvinnelitteraturhistorier i Norden var på 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, da det delvis parallelt ble jobbet med Norsk kvinnelitteraturhistorie og Nordisk Kvinnelitteraturhistorie. Den gang var resultatet to flerbinds litteraturhistorier som beskrev den ofte glemte kvinnelitteraturen, kanons skyggeside, fra middelalderen til ca. 1980.

Nå er altså et nytt prosjekt på trappene, denne gangen med en innfallsvinkel rettet mot lesninger, resepsjon og nettverk – og med en europeisk ramme.

Og ambisjonene er høye: Framfor å skrive nok en sammenhengende kronologisk framstilling av kvinnelige forfattere og deres verk, jobber forskerne med en stor database som stadig fylles på av navn på forfattere, oversettere, kritikere, lesere og brevskrivere. Sapfo, som levde på 600-tallet f. Kr., er allerede med, mens prosjektet har bestemt seg for å stoppe rundt inngangen til det tjuende århundret, da antallet kvinnelige forfattere virkelig eksploderte.

– Et viktig mål er å avdekke nettverk mellom lesende og skrivende kvinner som gikk på tvers av landegrensene, sier Rønning.

– Derfor blir ikke en forfatters navn registrert før vi har data på at vedkommende også har blitt kommentert eller oversatt. Det er egentlig den største utfordringen for oss, at databasen ikke må tenkes som et leksikon, men heller er et verktøy som vi kan bruke til å stille viktige spørsmål.

Begynte i Nederland

Initiativet til det europeiske samarbeidet kommer fra Nederland, hvor man siden 1997 har dokumentert kvinners bidrag til litteraturhistorien som lesere. Det vil si at man har lett opp dagbøker, brev, tidsskrifter, aviser og bibliotekskataloger. Denne måten å arbeide på bunner i en hypotese om at kvinner aktivt ble glemt i løpet av 1800-tallet i forbindelse med skrivingen av de nasjonale litteraturhistoriene. Derfor må man til resepsjonen i samtiden og nær ettertid for å oppdage «nye» navn.

– Er det det dere er opptatt av i Norge også, å oppdage nye navn? Eller heller se på den internasjonale resepsjonen av store norske, som Amalie Skram og Camilla Collett?

– Det er absolutt begge deler. Det er spennende å se at Collett ble lest i Amsterdam på 1800-tallet, men vi vil også finne alle disse som ikke vanligvis har vært omtalt i litteraturhistoriene, få opp underskogen av glemte forfattere, sier Rønning.

– Har dere gjort noen spennende funn allerede?

– I Norge har vi ikke lagt ut så mye ennå. Marie Nedregotten Sørbø, som arbeider med engelsk litteratur ved Høgskulen i Volda, har lagt ut det hun har funnet av engelske kvinnelige forfattere oversatt til norsk, og jeg har lagt ut litt materiale etter en «stikkprøve» på oversatt litteratur på 1890-tallet. Vi håper å kunne spre dette framover, få med mastergradsstudenter og andre interesserte, både de som arbeider med norsk litteratur, og de som arbeider med annen europeisk litteratur, og gjerne de som er opptatt av litteratur som vandrer over språk- og landegrenser.

– Har det europeiske nettverket funnet noe nytt eller overraskende?

– Prosjektet er fortsatt i startfasen, men internasjonalt ser vi allerede spennende funn ja. Databasen inneholder allerede ganske mange navn på franske forfattere, men i en undersøkelse av kroatisk resepsjonsmateriale dukket det nylig opp åtte franske kvinnelige forfattere, hvorav fem ikke hadde vært registrert i basen tidligere. Når man så søkte dem opp i franske biblioteker, viste de seg å ha vært svært produktive, men altså ikke omtalt i franske litteraturhistorier.

Kjempemessig

Fra det nederlandske forskningsprosjektet ble det europeiske nettverket «NEWW – New approaches to European Women’s Writing» utviklet. I 2009 ble det utvidet til en «aksjon» innen rammen av COST. Prosjektet undersøker altså kvinners bidrag til den litterære kulturen i Europa før 1900 og har en tidsramme på fire år. Forskere fra 23 forskjellige europeiske land møtes til jevnlige arbeidsmøter og konferanser, og målet er å fremme en EU-søknad for et større litteraturhistorieprosjekt ved aksjonsperiodens utløp.

– Fire års forarbeid og over 20 involverte land, dette høres ut som en omfattende søknad.

– Det er kjempemessig, og veldig gøy, også dette med EU-søknaden. Per i dag gir Norge mer til EUs forskningsprogram enn vi mottar i støtte, og særlig humanistisk forskning har fått lite av EUs forskningsmidler. Nettverksbyggingen og arbeidet i aksjonsgrupper gjør et fremtidig prosjekt veldig gjennomtenkt, sier Rønning, som framhever at det også dukker opp store utfordringer:

– Landene står veldig ulikt i hvor langt de allerede har kommet i forskningen på kvinners litteratur. Vi har gjort mye i Norden, men hittil er lite digitalisert. Storbritannia har kommet kjempelangt, der finnes også mye resepsjonsmateriale i ulike databaser man kan knytte an til.

Åpner litteraturbegrepet

Arbeidet med å digitalisere blir særlig viktig:

– Vi håper å knytte an til databasen på lignende vis. Nå blir snart Nordisk kvinnelitteraturhistorie tilgjengelig online, og i tilknytning til COST-aksjonen skal vi i Oslo ha en dugnad i juni hvor vi skal prøve å få lagt inn en del «norsk stoff» i databasen. Det er veldig spennende å bruke data på denne måten også, det blir en del av «digitalizing humanities»-trenden som har kommet med den nye informasjonsteknologien.

«Digital humanities» er et fagområde som dreier seg rundt digitalisering og analyse av materialer koblet til tradisjonelle humanistiske disipliner. Det kombinerer metodene fra humanistiske fag som historie, filosofi og litteratur, med verktøy hentet fra databehandling. Det være seg datavisualisering, gjenfinning av data, dataanalyse og digital publisering. Et av målene er å skape studieløp og forskning som innebærer mer enn tekst og papir.

– Det gir oss mulighet til å stille helt andre spørsmål og til å tenke hele det litterære feltet på en annen måte. Ikke bare undersøke forfatterskap, men se på lesninger, notater og nettverk som krysser landegrenser. Det blir en åpning både av litteraturbegrepet og litteraturhistorien, sier Rønning.