Hva er kjønnsperspektiver i voldsforskning?

Forskeren svarer

Hva er kjønnsperspektiver i voldsforskning?

Vi spør Margunn Bjørnholt, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
- Jeg har vanskelig for å se for meg god forskning uten kjønnsperspektiver, sier Margunn Bjørnholt.

Margunn Bjørnholt er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), der hun forsker på vold i parforhold.

– Hva forbinder du med kjønnsperspektiver i forskning?

– Kjønn er en av flere dimensjoner som strukturerer og skaper forskjeller i samfunnet. Derfor har jeg vanskelig for å se for meg god forskning uten kjønnsperspektiver. Samtidig er jeg opptatt av kjønnsperspektiver på forskningen, altså hvordan kjønnede logikker påvirker hva det forskes på og hvilken betydning forskningen får. Det handler om reproduksjon av kjønnsulikestilling i akademia, om hva som er viktige satsingsområder og hva slags forskning som får finansiering.

– På hvilken måte kan kjønnsperspektiver være nyttig i ditt fagfelt?

– Nå forsker jeg på vold i parforhold, et felt som er fullstendig mettet av kjønn. At dette i det hele tatt er blitt et forskningstema, skyldes kvinnebevegelsens arbeid med å synliggjøre volden som tidligere var et skjult og privat problem. Fortsatt er feltet politisert. Forskningen på feltet har ulike tilnærminger. Jeg mener det er viktig å inkludere kjønn som en av flere variabler når en studerer mønstre for hvem som er utsatt for vold og overgrep. Samtidig kan ulike metoder, som for eksempel hvordan en definerer og måler vold, gi ulike resultater når det gjelder kjønnsfordeling og forekomst blant dem som er utsatt. Tilsynelatende like erfaringer kan dessuten få ulik betydning for voldsutsatte eller voldsutøvere. Betydningene av slike erfaringer kan ha sammenheng med kjønn, men ikke nødvendigvis.

– Hvordan har du jobbet med kjønnsperspektiver i din forskning?

– Jeg har forsket på arbeid, familie og velferdsstat, likestilling i parforhold og endringer av menns arbeid og familietilpasninger over tid. I denne forskningen har jeg sett på kjønn som samspill mellom praksiser, forståelser, kunnskapsproduksjon og politikk. Denne tilnærmingen tar jeg med meg inn i forskningen min på vold i parforhold. For å undersøke sammenhenger mellom kjønn, makt og likestilling er jeg både interessert i individuelle erfaringer og hvordan institusjoner og andre aktører i feltet fremstiller og bruker kunnskap om vold.

– Hvilke fag kunne i større grad hatt et kjønnsperspektiv?

– Selv har jeg en meget bred tverrfaglig bakgrunn som har gjort det mulig for meg å anlegge ulike vinklinger på kjønn og likestilling, og skal kanskje være forsiktig med å kritisere. Men jeg ser at et viktig styringsfag som økonomifaget, som legger mye av premissene for politikken i dag, i liten grad har et kjønnsperspektiv. Økonomifaget kunne med fordel tatt opp i seg de siste tretti årene med feministisk økonomisk forskning og teoretisering.