Hva er kjønnsperspektiver i arbeidsmarkeds­forskning?

Forskeren svarer

Hva er kjønnsperspektiver i arbeidsmarkeds­forskning?

Vi spør Julia Orupabo, forsker II ved Institutt for samfunnsforskning.
– I noen sammenhenger kan kjønn være viktig. I andre kan det være andre dimensjoner, for eksempel etnisitet eller alder, som gjør en forskjell, mener Julia Orupabo.

Julia Orupabo er forsker II ved Institutt for samfunnsforskning. Der forsker hun på integrering og ekskludering i utdanning og på arbeidsmarkedet.

– Hva forbinder du med kjønnsperspektiver i forskning?

– Jeg tenker på hvordan forskere har et bestemt blikk som kan forme hva slags kunnskap vi får om et fenomen. Dette blikket vil noen ganger påvirke spørsmålene vi stiller, og hvilke individer og grupper vi ønsker å studere. Men det kan også påvirke hvordan vi tolker og analyserer et datamateriale.

– Kjønnsperspektivet har bidratt svært positivt innen en rekke ulike disipliner. I historie har vi ikke lenger bare kunnskap om menns historiske liv og bragder, vi har også historisk kunnskap om kvinner og barn. I medisin vet vi nå at menn og kvinner rammes av ulike typer sykdommer og kan ha ulike symptomer.

– På hvilken måte kan kjønnsperspektiver være nyttig i ditt fagfelt?

– Den kulturelle vendingen i arbeidsmarkedsforskningen har gitt meg en bred forståelse av hva kjønn og et kjønnsperspektiv kan være. For å forstå kjønnsforskjeller mellom menn og kvinner i arbeidsmarkedet, er det ikke nok å se på individuelle forskjeller, som menn og kvinners ulike valg, kompetanse og drømmer.

– Kjønn er også et perspektiv på verden. Det betyr at man som forsker må spørre om når, hvordan og hvorfor mennesker tolker sosial erfaring med bruk av kjønnede ord. Ting, kompetanse, yrker og arbeidsoppgaver kan oppfattes som typisk mannlige eller kvinnelige.

– Hvordan har du jobbet med kjønnsperspektiver i din forskning?

– Som sosiolog som jobber med både likestillings- og integrasjonsspørsmål, har det etter hvert blitt viktig for meg å behandle kjønn som en tom analytisk kategori som må fylles med innhold. Det er et empirisk spørsmål om og hvordan kjønn er viktig for å forstå et sosialt fenomen.

– I noen sammenhenger kan kjønn være viktig. I andre kan det være andre dimensjoner, for eksempel etnisitet eller alder, som gjør en forskjell. I flere av mine arbeider viser jeg hvordan kjønn kan virke sammen med etnisitet. Kjønn kan både forsterke og svekke forskjeller mellom den etniske majoritet og minoritet i utdanning og på arbeidsmarkedet. 

– Hvilke fag kunne i større grad hatt et kjønnsperspektiv?

– Jeg har ikke god nok oversikt over andre fag, men et kjønnsperspektiv på helsesektoren er viktig. Et kjønnsperspektiv på hvilke pasientgrupper og sykdommer som oppfattes som viktige, interessante og prestisjefylte blant helsepersonell og i medisinsk forskning hadde vært spennende.

– Det hadde også vært interessant å utforske sammenhengen mellom teknologisk utvikling, økt spesialisering i helsesektoren og helsepersonells karrieremuligheter. Et drømmeprosjekt hadde vært å koble medisinere og samfunnsvitere for å bli klokere på slike prosesser.

Les om Orupabos forskning: Faller gjennom på kjønn og etnisitet og hør henne snakke om sykepleieryrket i Kjønnsavdelingen episode 3: Velferd på spill.