Hva er kjønnsperspektiver i design?

Forskeren svarer

Hva er kjønnsperspektiver i design?

Vi spør Astrid Skjerven, professor i designteori ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Kjønn er et «ikke-tema» i det norske designmiljøet, ifølge Astrid Skjerven.

Astrid Skjerven er professor i designteori ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hennes spesialområder er fenomenet «Scandinavian design», estetikk i hverdagen og forholdet mellom kultur og bærekraft.

– Hva forbinder du med kjønnsperspektiver i forskning?

– Tradisjonelt er kjønnsperspektiver knyttet til spørsmål om diskriminering og undertrykkelse av kvinner, og former for seksualitet. Typisk nok har ofte kvinner blitt brukt som undersøkelsesobjekt, men etter hvert også menn. Fagområdene er ofte samfunnsfag og humaniora, men kjønnsperspektiver omfatter mye mer. For eksempel omfatter det også spørsmål knyttet til fysisk og mentalt miljø, og til maktrelasjoner. Dessuten har den enkelte forsker sine egne mer eller mindre bevisste holdninger til kjønn, som også gjør seg gjeldende i arbeidet.

– På hvilken måte kan kjønnsperspektiver være nyttig i ditt fagfelt?

– Design dreier seg om å forme menneskets omgivelser slik at de er praktisk brukbare og gir mening. Da er det nødvendig å ta hensyn til kjønnsforskjeller i behov, holdninger og smak, og hvordan dette påvirker produksjon, markedskommunikasjon og forbruk. Til tross for det, er kjønn et «ikke-tema» i designmiljøet, ikke minst i Norge. Man må skape en bevissthet om temaets relevans og betydning. Det vil gi en langt større slagkraftighet i design- og kommunikasjonsprosessen.

– Hvordan har du jobbet med kjønnsperspektiver i din forskning?

– Det har dukket opp av seg selv i forskning på designhistorie og kulturell bærekraft. I designhistorien er det en rekke eksempler på kvinner som har vært aktive designere, men hvor mennene har fått æren for arbeidene. Dessuten finnes det mange homofile og transkjønnede designere, noe som har tilført faget nye perspektiver. Når det gjelder kultur og bærekraft er kjønnsperspektivet hyperaktuelt. Kvinner er viktige kulturbærere, og overfører kulturelle tradisjoner til neste generasjon. For meg er neste skritt er å gjøre kjønnsperspektivet mer uttalt i forbindelse med de nevnte temaene, gjerne i forbindelse med et større tverrfaglig forskningsprosjekt om byplanlegning. Dessuten arbeider jeg med å få kjønnsperspektivet integrert i undervisningen ved mitt eget institutt.

– Hvilke fagområder eller forskningsspørsmål kunne i større grad hatt et kjønnsperspektiv?

– Alle! Kjønnsperspektivet er underliggende i alt vi foretar oss, og bør derfor integreres i all forskning. Det vil være spesielt nyttig innenfor økonomi og maktrelasjoner, fordi dette er basale samfunnsfaktorer. Det samme gjelder estetikk, som er et grunnleggende element i all menneskelig kommunikasjon.