Gutter mer positive til karakterkonkurranse

Det er velkjent at jenter i snitt får bedre karakterer enn gutter på ungdomsskolen. Derfor skulle man kanskje tro at gutter i mindre grad støtter et opptakssystem der karakterer avgjør hvem som får plass på videregående.

Men slik er det ikke.

En ny studie fra Universitetet i Bergen viser at gutter i større grad enn jenter støtter karakterbasert konkurranse om skoleplassene.

– Denne kjønnsforskjellen overrasket oss, sier Katharina Sass, førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt. 

Forskjellen går igjen i alle gruppene forskerne har undersøkt, også når de kontrollerer for faktorer som klasse.

En avgjørende overgang

Overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole er et kritisk punkt i det norske utdanningssystemet, forklarer Sass.

– I mye sosiologisk forskning ser vi at det er nettopp i denne overgangen at ulikhet virkelig reproduseres, sier hun.

Tidligere fikk elever plass på videregående ut fra hvor de bodde. Men siden 1990-tallet har karakterer fått stadig større betydning.

Samtidig har segregeringen i skolen økt.

– Det gjelder både sosial bakgrunn og etnisitet, sier Sass. 

Hun peker på at utviklingen er særlig tydelig i storbyene og særlig Oslo-området. Og det er disse skoledistriktene som har blitt lagt under lupen. 

Spørreundersøkelse blant VG1-elever

Studien bygger på en spørreundersøkelse sendt til alle elever i VG1 i de fire største byene i Norge. Svarprosenten var høyest i Bergen og lavest i Oslo.

– Kommunen ønsket ikke å støtte undersøkelsen. De mente de allerede hadde så mye annen data at de ikke trengte dette, sier Sass.

Hun forteller at det generelt kan være krevende å få tilgang til skolene.

– Mange rektorer ønsker å skjerme skolene, fordi det er så mange forskere som vil inn.

I Bergen støttet nesten alle videregående skoler prosjektet. Derfor brukes Bergen som hovedgrunnlag i analysene.

Samtidig viser analysene fra de andre byene samme mønster.

– De fleste elevene svarte at karakterbasert opptak oppleves som rettferdig, også mange av jentene. Men vi fant også en tydelig kjønnsforskjell. Guttene har omtrent 20 prosent høyere sannsynlighet for å støtte systemet, mens flere jenter mener at alle elever bør ha like sjanser til å komme inn på den skolen de ønsker seg.

Jentene mer preget av konkurranse 

Hva kan forklare kjønnsforskjellen?

Sass tror jenter i større grad kan være bekymret for konsekvensene av et karakterbasert system.

– I de kvalitative intervjuene som vi gjorde i prosjektet var det også flere jenter enn gutter som reflekterte kritisk over økende segregering i skolen, og som tenkte at store forskjeller mellom skolene var en ulempe. 

Hun viser videre til en studie som undersøker hvordan elevenes motivasjon har blitt påvirket etter at Bergen innførte såkalt fritt skolevalg i 2005.

Det er langt flere jenter enn gutter som opplever skolearbeidet som stressende.

– Det er en før–etter-studie, og den er veldig interessant. Den viser at jentene har mistet mer motivasjon enn guttene. En mulig forklaring for dette er at de blir mer stresset av systemet.

Sass tror jenter i større grad kan oppleve konkurransen som belastende.

Ungdata: – Langt flere jenter stresset

Andre undersøkelser peker i samme retning. I Ungdata rapporterer mange elever om høyt stressnivå i tiende klasse, særlig jenter. 

– Det er langt flere jenter enn gutter som opplever skolearbeidet som stressende, sier Anders Bakken, som har ansvaret for den årlige kartleggingen. 

Han legger til at andelen som opplever å bli stresset av skolearbeidet, øker gjennom ungdomstrinnet. Den er høyest blant elever på 10. trinn på ungdomsskolen – og blant elever i Vg3 i videregående. 

– Om dette skyldes karakterpress eller andre ting har vi ikke spurt om, sier Bakken. 

De har heller ikke noe data på hvordan ungdom opplever konkurransen i skolen.

Gutter mer konkurranseorienterte

Hva med guttene, da?

Gutter har i snitt dårligere karakterer enn jentene. Likevel støtter de konkurransesystemet i større grad.

Ifølge Sass tyder mye forskning på at gutter og menn generelt er mer konkurranseorienterte.

– Det finnes faktisk noen få samfunn hvor det er omvendt, sier Sass.

Hun viser til en studie fra 2008 som sammenligner to samfunn: et patriarkalsk og et matrilineært. Der konkurrerer menn mer enn kvinner i det første, mens mønsteret er motsatt i det andre. 

– Det er jo litt morsomt. Men i vår kontekst ser vi en tydelig kjønnsforskjell.

– Betyr det at gutter på videregående trives bedre med konkurranse?

– Jeg vet ikke om jeg vil gå så langt som å si at de trives med det. Men kanskje føler de i større grad at konkurranse bare er en del av spillet.

Det kan også være at noen gutter bryr seg mindre om skoleresultatene sine, ifølge forskeren.

Passer ikke med maskulint ideal

Sass peker også på at måten elevene håndterer skolepress på kan henge sammen med kjønnsnormer.

– For hva er egentlig en «maskulin» måte å håndtere skolepress på? Å være veldig stresset over karakterer passer kanskje ikke helt inn i et maskulint ideal, sier hun:

– Men dette blir jo spekulasjon, for dette har vi dessverre ikke snakket så mye med elevene om i de kvalitative intervjuene. 

Flere gutter ser kanskje for seg yrker hvor karakterer ikke er like avgjørende.

En annen mulig forklaring kan være hvilke studier elevene ser for seg.

– Flere gutter ser kanskje for seg yrker hvor karakterer ikke er like avgjørende. For mange jenter kan det være større karakterkonkurranse i studiene de ønsker seg til.

Kan henge sammen med kjønnspolarisering

Sass mener funnene også kan ses i sammenheng med en økende kjønnspolarisering i samfunnet. 

Tidligere har Kildens nyhetsmagasin skrevet om hvordan kvinner og menn i mange land i økende grad beveger seg fra hverandre politisk. Dette gjelder særlig blant unge.

– I deres studie, spurte dere elevene om politiske holdninger?

– Nei – og det skulle jeg virkelig ønske at vi hadde gjort. Men det fikk vi ikke lov til, fordi det ble vurdert som sensitivt. Dette var jo sekstenåringer vi spurte, så vi kunne ikke stille så mange slike spørsmål.

Høyresiden mer konkurransevennlige

Likevel mener Sass at debatten om opptakssystemet ofte følger en tydelig politisk skillelinje.

– Det er høyresiden som kjemper for såkalt fritt skolevalg, altså karakterbasert opptak. Dette har vært et tema i flere valgkamper.

Hun viser blant annet til Simen Velle, utdanningspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet. Den tidligere ungdomspolitikeren har tatt til orde for mer nivådeling, tidligere karakterer og mer konkurranse i skolen. 

Hans personlige historie illustrerer også et poeng fra studien, mener Sass.

– Velle er interessant fordi han selv har slitt på skolen, men likevel argumenterer for mer konkurranse. Poenget hans er at man må lære seg å klare seg i tøff konkurranse.

På venstresiden er bekymringen større.

– Kritikerne mener karakterbasert opptak kan føre til mer homogene skolemiljøer. Noen skoler får en opphopning av utfordringer, mens andre i praksis blir eliteskoler – skoler der mange elever har høye karakterer og ofte kommer fra ressurssterke hjem.

Klasse og kjønn kan virke sammen

Et annet funn i studien er at klasse og kjønn kan spille sammen. Blant elever med toppkarakterer og blant elever fra de rikeste familiene i datasettet er kjønnsforskjellene mindre. Blant elever fra fattigere familier er gutter og jenter mer uenige om hvorvidt dagens karakterbaserte system er bra.

– Vi vet ikke helt hvorfor det er slik. Men det kan tyde på at kjønn spiller en enda større rolle i akkurat disse gruppene.

Sass peker på en mulig forklaring:

– Hos elever med gode karakterer og høyere klassebakgrunn trekker flere faktorer i samme retning. Jenter med gode karakterer, som kommer fra ressurssterke hjem, er mer tilbøyelige til å støtte karakterkonkurranse, så de blir likere guttene.

I gruppene med svakere karakterer og lavere klassebakgrunn blir bildet mer motstridende.

– Særlig fordi gutter med svake karakterer likevel støtter konkurranse.

Overstyrer kjønnsnormer egeninteresse? 

Det er nettopp dette forskerne mener gjør funnet interessant.

– Guttene støtter karakterkonkurranse så mye mer enn jentene at det tyder på at holdningene ikke bare styres av egeninteresse.

Igjen peker Sass på normer knyttet til maskulinitet.

– Det kan være at slike normer påvirker holdningene mer enn ren egeninteresse.