Vil ha mer oppmerksomhet om bivirkninger hos kvinner

– Kjønnsspesifikke anbefalinger for bruk av vaksiner er noe i hvert fall enkelte land kan vurdere. 

Det mener Sabine Oertelt-Prigione som forsker på kjønn og medisin ved Radboud-universitetet i Nederland. 

Hun sikter til de alvorlige tilfellene av blodpropp som er knyttet til koronavaksinering med AstraZeneca- og Johnson & Johnson-vaksinene.

– I de fleste land ser vi at flest kvinner får blodpropp, sier Oertelt-Prigione, men påpeker at bivirkningen er veldig sjelden hos begge kjønn. 

EU's legemiddeltilsyn (EMA) har bekreftet at det er en sammenheng mellom vaksinene og blodpropp, og at rundt 1 av 100 000 som får AstraZeneca-vaksinen får blodpropp. 

Like sannsynlig som å bli truffet av lynet

Norge satte bruken av AstraZeneca-vaksinen på pause 11. mars. Beslutningen kom etter meldinger om alvorlige sykdomstilfeller og dødsfall. I andre land har man satt aldersgrenser på hvem som skal få denne vaksinen.  

– Jeg ble overrasket over at ikke myndighetene vurderte kjønnsspesifikke vaksineanbefalinger, sier Oertelt-Prigione. 

Hun sier at det også er en risiko for at menn får blodpropp, selv om de fleste som har fått den alvorlige bivirkningen har vært kvinner under 60. 

– Vi bør huske at gitt de nåværende tallene er risikoen for denne bivirkningen omtrent den samme som å bli truffet av lynet. 

Hun mener likevel man kunne vurdert å se på hvilke menn og kvinner som har fått blodpropp og satt ulike aldersgrenser for kjønnene for bruk av vaksinen. 

– Det kan være at det å skille mellom kjønnene ikke er den beste løsningen, men vi kunne hatt en debatt om hvorvidt dette hadde gitt mening, sier Oertelt-Prigione.

Norge kan velge noe annet     

Oertelt-Prigione mener dette er særlig relevant i land som sliter med høy smitte og vanskelig smittesporing. Vaksiner er et av de viktigste tiltakene man baserer seg på nå, påpeker hun. 

– Alle strategier akkurat nå er basert på en god og effektiv utrulling av vaksiner, det er derfor ikke ideelt å slutte med vaksiner. 

Forskeren mener man må gjøre en risikovurdering målt opp mot fordelene ved å fortsette å bruke vaksiner som er knyttet til blodpropp. For Norge er kanskje risikoen større enn fordelene, tror hun. 

Les også: –  Pandemier rammer kvinner og menn forskjellig

– Hvis man er i et land med lav risiko, hvor man enkelt kan avgrense smittetilfeller, er det helt annerledes enn for et land med høy smitte som må gjøre alt som er mulig for å dempe spredningen, sier Oertelt-Prigione.

I land med høye innbyggertall og høyere smitterisiko må man gjøre andre vurderinger, mener forskeren. Hun påpeker også at koronaviruset i seg selv innebærer en risiko for blodpropp på rundt 20 prosent – selv om det ikke er den samme, mer alvorlige typen knyttet til vaksinene. 

– Gitt den situasjonen Norge er i ville heller ikke jeg prioritert AstraZeneca på dette tidspunktet. 

I de fleste land ser vi at flest kvinner får blodpropp.

– Må være forsiktig med tallene

Steinar Madsen i Legemiddelverket påpeker at blodpropptilfellene ikke bare har rammet kvinner. 

– Tallene er litt usikre, og i noen land er det mange flere kvinner som har blitt vaksinert. Så man må være litt forsiktig med med de tallene, men det ser ut som det er en overvekt av kvinner som får denne bivirkningen, sier Madsen. 

– Har man vurdert å fortsette å gi AstraZeneca-vaksinen basert på kjønn eller alder i Norge?  

– Alt har vært vurdert. Man gjør seg alle mulige tanker om hvordan man eventuelt kan fortsette å bruke denne vaksinen, sier Madsen. Han påpeker at flere land har fortsatt å gi vaksinen til personer over en viss alder. 

Madsen er enig med Oertelt-Prigione i at Norge er i en bedre situasjon enn mange land, og at vi har tiltak og smittesporing som fungerer. Sammenlignet med for eksempel Sverige har Norge også mange færre dødsfall i forhold til innbyggertall, opplyser Madsen. 

– Det betyr at man kan gjøre andre vurderinger. 

Fredag forrige uke opplyste Peter Arlet i EMA at fordelene med vaksinene veier opp for bivirkningene. Men han sa også at dataene viser at fordelene øker med alder og hvor mye smitte det er i samfunnet, ifølge Aftenposten. 

Endret menstruasjon 

Oertelt-Prigione trekker frem at noen kvinner har meldt om endringer i menstruasjonen etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen. De melder om kraftigere blødninger eller at de plutselig har fått menstruasjon etter ikke å ha hatt det over lang tid. 

Hun påpeker at det pågår undersøkelser i USA om disse effektene på menstruasjon, men at man fortsatt mangler tall på omfanget av bivirkningen. 

I vaksinenetestene før vaksinene kom på markedet var det såpass mange deltakere at man kunne samlet inn mer data om menstruasjon i testene, mener forskeren.

– Dette viser at man har gjort en veldig god innsats for å inkludere like mange kvinner og menn til studiene, men at noen kvinnespesifikke faktorer ikke har blitt vurdert eller rapportert. 

Oertelt-Prigione mener det likevel er positivt at endringer i menstruasjonen ikke er en livstruende bivirkning ved vaksinene, men at det er viktig å kunne informere om at dette er en bivirkning man kanskje kan vente seg. 

Legemiddelverket, som samler rapporter om bivirkninger ved legemidler, hadde forrige uke fått syv meldinger om kvinner som har opplevd endringer i menstruasjonen etter å ha fått Astrazeneca-vaksinen, opplyser Steinar Madsen til Kilden. 

Ville ikke blitt oppdaget tidligere 

I motsetning til endringene i menstruasjon, som Oertelt-Prigione mener kunne vært utforsket mer i de kliniske studiene før vaksinen kom ut, ville man mest sannsynlig ikke oppdaget tilfellene av blodpropp i studiene. 

– Selv om studiene var veldig store, med mellom 30 og 40 000 deltakere, ville selv de best utformede studiene mest sannsynlig ikke plukket det opp, når det skjer med én av 100 000 eller én av en million personer. 

Selv ikke hvis det faktisk var ett enkelt tilfelle av blodpropp i studiene, ville man ikke ringt i alarmbjellene, tror Oertelt-Prigione.  

Hun påpeker også at studiene var godt utformet ved å inkludere et likt antall kvinner og menn. Særlig for mRNA-vaksinene ble det gjort en innsats for  å inkludere minoritetsgrupper til studiene. 

– Dette er definitivt et fremskritt sammenlignet med mange andre studier, sier Oertelt-Prigione. 

Les også: En overvekt av menn blir alvorlig syke og dør av korona

Håper på økt vekt på kjønnsforskjeller 

Oertelt-Prigione mener at selv om vi ser bivirkningene i en tragisk setting, blir man oppmerksomme på det faktum at det kan være kjønnsforskjeller innen medisinske bivirkninger. 

– Hvis vi ser det i et større perspektiv kan det gjøre at vi tar opp igjen diskusjonen og gjør den mer mainstream i fremtiden, sier hun. 

Erfaringene fra pandemien og vaksinene viser behovet for å se på kjønnsforskjeller innen bivirkninger.

– Vi vet allerede at kvinner oftere rapporterer flere bivirkninger enn menn, men diskusjonen har aldri vært så stor i offentligheten som nå.

Oertelt-Prigione trekker frem at flere bivirkninger hos kvinner kan være knyttet til at de har et mer aktivt immunforsvar som kan føre til flere bivirkninger.  

Hun mener det å studere forskjeller mellom kjønnene når det kommer til bivirkninger kan gjøre at man forstår mekanismene som forårsaker bivirkninger bedre. Kunnskapen kan altså være nyttig for hele befolkningen. 

– Vi ser at det å samle inn data på en kjønnsdelt måte fortsatt ikke standard. Og når det kommer til mensturasjonseffektene tror jeg det er blindsoner vi må fokusere mer på, sier forskeren. 

– Jeg håper at all denne erfaringen gjør at vi i fremtiden ser at vi trenger mer kjønnsdelt data, og at vi må inkludere kvinnespesifikke bivirkninger. 

Det å samle inn data på en kjønnsdelt måte er fortsatt ikke standard.

Vil ikke gjøre for store forskjeller

Madsen i Legemiddelverket sier at mange bivirkninger ofte er de samme for kvinner og menn, men at det kan være aktuelt å opplyse om kjønnsforskjeller for bivirkninger man har slik dokumentasjon om. 

– På en annen side er jeg litt engstelig for at man skal gjøre for store forskjeller, sier Madsen om å opplyse om kjønnsspesifikke bivirkninger. 

– Det gjør jobben vår vanskeligere, og det kan også være at menn eller kvinner ikke blir oppmerksomme på bivirkninger, fordi de ikke tror de rammer dem. 

Han legger til at det finnes medisiner som kan ha forskjellige virkninger hos menn og kvinner, blant annet noen som påvirker hormonene. 

– Og noen ganger må man skille på doseringer mellom menn og kvinner, for eksempel på grunn av nyrefunksjon og kroppsstørrelse, sier Madsen.