En fersk doktorgradsavhandling trekker frem nye perspektiver om den kjente maleren. Spesielt påvirkningen fra moren, kona og husfliden gir ny innsikt i kunstnerskapet.

Lystslottet Oscarshall utfordret samtidens kjønnsnormer, mener arkitekturhistoriker Jarle Tollefsrud. Han viser til en lang tradisjon for å «kjønne» bygninger og interiør. 

De var anerkjente både nasjonalt og internasjonalt. Men i dag er det få som kjenner til kvinnelige tekstilkunstnere fra begynnelsen av 1900-tallet.

I høst åpnet utstillingen Impulser på Maihaugen museum på Lillehammer. Det er helt vesentlig at historiske utstillinger har et kjønnsperspektiv, mener Else Braut.

Kunsthistoriker og kurator Lars Toft-Eriksen utforsker ideen om Munch som kunstnergeni, og hvordan den ble koblet til kjønn og kjønnsuttrykk i samtiden.

Åse Hiorth Lerviks priser for beste masteroppgaver med kjønnsrelatert tema og perspektiver gikk til Kjellaug Kornstad og Caroline Itland.

Måten kvinner og menn fremstilles på i museene er ofte kjønnsstereotyp. Det ønsket Polarmuseet i Tromsø å gjøre noe med.

– Det som ble skrevet om Hannah Ryggen på åtti- og nittitallet står ikke i forhold til kunstnerskapets kvalitet og betydningen i samtiden, mener kunsthistoriker Marit Paasche.

Inntektsgapet mellom kvinnelige og mannlige kunstnere er større enn i samfunnet for øvrig. Årsakene er sammensatte, men valg av kunstneryrke og arbeidstid peker seg ut i ny norsk studie.

Underbevisste holdninger til kvinner og menn påvirker design. Forsker Nina Lysbakken mener designere må bli klar over sin makt til å forme forestillinger om kjønn.

Vi spør Astrid Skjerven, professor i designteori ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Futurismen bante i praksis vei for feminismen, mener Madeleine Gedde Metz.

Wencke Mühleisen tok et dypdykk i sin fortid som performancekunstner på 1970- og 80-tallet. Det resulterte i spørsmål om hva seksualitet i offentligheten betyr i dag, og pris for årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning 2012.