Innen urfolksforskning har det vært en stor taushet om kjønn. Da forsvinner viktige perspektiver, mener forsker Torjer A. Olsen.

Norsk-pakistanske mødre som ikke har fått levd ut egne ambisjoner i arbeidslivet, vil noe annet for døtrene sine. Det preger særlig måten de oppdrar sønnene sine på.

Jenter med innvandrerbakgrunn heies frem av venner, lærere, foreldre og storsamfunnet – mens brødrene deres dropper ut av skolen. For det er minoritetsguttene som møter mest motgang, ifølge ny doktoravhandling.

– Hvis du kan kreve rett til ytringsfrihet i forbindelse med karikaturtegningene i Charlie Hebdo, så forstår jeg ikke hvordan du kan nekte en kvinne å kle seg i burka, sier jussprofessor Siobhán Mullally.

Den kvite europeiske au pairen med middelklassebakgrunn opplevde ei klassereise nedover i Noreg. Ho lurte på kvifor vertsfamilien ikkje skaffa seg ein filippinar, når det var hushjelp dei ville ha.

Migrasjon er båtflyktninger, asylsøkere, fattigdom, hushjelper, og rasisme i det nye landet. Men det er også vakre, svenske Ebba, som mener det er enkelt å lykkes i USA.

Foreldre med minoritetsbakgrunn oppfattes som annenrangs foreldre målt mot barnevernets idé om norsk likestilling.

Norske kvinner skal likestilles. Kvinner med minoritetsbakgrunn skal likestilles for å integreres.

Mange skeive med etnisk minoritetsbakgrunn jobber hardt med å balansere livene sine. – Når man tilhører flere minoriteter, kan man fort stå overfor valg om hvilken identitet som er viktigst, sier en av forskerne bak ny rapport.

Både velgerne og de politiske partiene bruker de mulighetene de har til å gi ekstra stemmer til kvinnelige politikere med etnisk minoritetsbakgrunn.

Det skarpeste skillet mellom «utlendings-jentene» og «de norske jentene» kom til syne når det ble snakk om sex.

Å være «norsk nok» og å «skjønne det norske» er viktig for en person med minoritetsbakgrunn som vil ha plass på en lokalpolitisk liste. Ikke minst må man vise at man støtter likestillingsprosjektet. Vurderes minoritetskvinner annerledes enn minoritetsmenn? Ja, mener sosiolog Beret Bråten.

Moderne immigranter føler seg ikke nødvendigvis hjemme i en bestemt nasjon, eller i en bestemt etnisk gruppe. De er i stedet transnasjonale individer, med føtter og røtter i mange ulike land. Men den kompetansen blir ikke nødvendigvis verdsatt.