Vil ta tilbake kroppen med ny klitoris

«Jeg eier ikke min seksualitet.»

«Jeg tar mer eller mindre tilbake kroppen min. Jeg gjør det de gjorde ugjort.»

Slik setter to svenske kvinner ord på sin motivasjon for å få gjennomført en operasjon med rekonstruksjon av klitoris, etter å ha blitt omskåret. Omskjæringen fant sted før de migrerte til Sverige, og innebar blant annet at ytre del av klitoris i større eller mindre grad ble kuttet bort.

Den norske forskeren Malin Jordal ved Universitet i Uppsala, har spurt femten kvinner om deres motivasjon og forventninger knyttet til operasjonen, før den ble gjennomført. Under Nasjonal fagkonferanse om kjønnslemlestelse forrige uke, fortalte Jordal om de foreløpige resultatene av forskningsprosjektet. Gjennomgående uttrykte kvinnene et ønske om å ta tilbake noe som var tatt fra dem med vold.

Nye idealer

– Kvinnene jeg intervjuet fokuserte på kroppsopplevelse, smerte, og på hvordan de følte det var å leve med å ha gjennomgått kjønnslemlestelse i en svensk kontekst.

– Man møter nye idealer for seksualitet og femininitet når man migrerer fra en kontekst til en annen.

Mange av kvinnene fortalte at de i sitt nye hjemland opplevde skam over å være annerledes. Til og med i kretsen av «egne landsmenn» fra deres opprinnelsesland: Somalia, Eritrea, Gambia, Irak og Sierra Leone.

– Man møter nye idealer for seksualitet og femininitet når man migrerer fra en kontekst til en annen. Her migrerte de også til en annen kontekst av feministiske ideer. Flere av kvinnene fikk da en følelse av at det var noe galt med dem, sier Jordal.

«Det er bare det at jeg kanskje ikke hadde tenkt like mye på hva jeg savner [i mitt hjemland]. Bevisstheten hadde kanskje ikke vært like nærværende, for nå vet man jo at man skal (…) få orgasme og at man skal kunne nyte (…) sex, slik at samleie ikke bare er for at mannen skal nyte (…).»

Kvinnene i Jordals studie uttrykte et håp om å bli «normale» etter en operasjon. En annen motivasjonsfaktor flere nevnte, var håp om å forbedre den seksuelle følelsen.

Lite forskning

Sverige er et av få land som tilbyr kirurgisk klitorisrekonstruksjon, en operasjon som innebærer at arrvev fra omskjæring fjernes, og deler av indre klitoris trekkes frem og festes som en ytre klitoristapp. Operasjonen har kun vært tilgjengelig siden 2014 i Sverige, og tilbys sammen med psykoseksuell rådgivning. Den gjøres gjerne i forbindelse med annen, mer vanlig kirurgi, som åpning av sammensydde kjønnslepper – den mest omfattende formen for omskjæring.

Ettersom praksisen ennå er ny, er det ikke mye forskning på feltet. Og det finnes ingen sterk evidens for at slik rekonstruksjon er effektiv og sikker for kvinnen, ifølge plastisk kirurg Hannes Sigurjónsson. Han er del av teamet som utfører operasjonene ved Karolinska Universitetssykehus.

– Vi følger opp kvinnene frem til tre år etter operasjonen. Forskningen er ikke klar ennå, men det vi ser er at rekonstruksjon kan gi mindre smerte, bedre funksjon og gjenvunnet selvidentitet. Men vi trenger mer forskning, også på psykoseksuell terapi.

Les også: Kunnskapsløs politikk mot kjønnslemlestelse

Les også: 30 år med feilslåtte kampanjer mot kvinnelig omskjæring

Privat prosjekt

Ifølge Malin Jordal var det få av kvinnene i studien som hadde snakket om operasjonen i sin omgangskrets. De opplevde temaet som ømtålig og privat, og noen uttrykte at de var redde for å øke stigmaet for gruppen som er utsatt for kvinnelig omskjæring. Kvinnene omtalte det som et personlig prosjekt:

«Jeg har kjempevanskelig for å kritisere kulturer og religioner og sånt, for det finnes alltid bra ting i alle kulturer og religioner. Og, det er derfor jeg tror jeg har gjort dette veldig personlig, altså jeg har bare holdt det for meg selv, (…) jeg har ingen formening om andre…»

For andre ble operasjonen en begrunnelse for åpenhet.

– De opplevde at muligheten for operasjon gjorde det lettere å snakke om omskjæringen, fordi det da var mulig å gjøre noe med det, forteller Jordal.

– De opplevde at muligheten for operasjon gjorde det lettere å snakke om omskjæringen, fordi det da var mulig å gjøre noe med det.

En av kvinnene beskriver hvordan det var å lese om operasjonen for første gang i en nyhetssak:

«Da fikk jeg et lite håp. Da ble jeg kjempeglad, så jeg tenkte 'nå kan jeg endelig få hjelp'. (…) Jeg kjenner at jeg faktisk kan prate om det nå. Før kunne jeg ikke det i det hele tatt, altså det var noe jeg ga opp, jeg tenkte 'jeg kommer til å være sånn her hele mitt liv'.»

For Jordal fortsetter forskningen, slik at hun også kan høste kvinnenes erfaringer etter operasjon.

– Denne studien fokuserer på motiv og forventninger. Planen er å følge opp etter ett år for å se på resultater.

Kilde: Forskningsprosjektet Motives and expectations for requesting clitoral reconstructive surgery after female genital mutilation/cutting – the Swedish experience, presentert under Nasjonal fagkonferanse om kjønnslemlestelse, 22.–23. september 2016.