– Forskerens oppgave er ikke å springe etter applausen

– Nå snakker alle om de unge guttene, men hva med de unge jentene? 

Kildens nyhetsmagasin møter Cathrine Holst over en kaffe på vei fra Vitenskapsakademiet til undervisning på Blindern. 4. oktober holder hun foredrag om kjønn, forskning og politikk på Litteraturhuset, i en serie om akademisk ytringsfrihet under press. 

Holst, professor i vitenskapsteori og demokrati, studerer forholdet mellom fag og politikk, og har blant annet undersøkt debatten om «guttekrisen». Hun er usikker på om det er et problem at vi i dag ikke er tilstrekkelig opptatt av unge gutter og menn. 

– Etter hvert som vi har fått flere utredninger og mer forskning på området, burde man korrigere virkelighetsbeskrivelsen litt, sier hun. 

Men hvor interesserte er folk egentlig i nyanserte beskjeder om jenter og gutter, basert på forskning?

Forskeren mener imidlertid at det finnes reelle problemer knyttet til gutters situasjon, enten det gjelder skolen, utenforskap eller samvariasjonen mellom klasse og livsmuligheter. 

– Det er flere problemstillinger å ta tak i. Når det er sagt er det mange andre spørsmål og problemer som man trenger å sette søkelys på, men som blir fortrengt. Da blir det forskerens oppgave å ikke bare springe etter det som gir applaus fra offentligheten, mener Holst. 

Misfornøyde menn

– Det at gutter underpresterer på skolen, oftere blir kriminelle og faller utenfor, er en bekymring man har hatt i hundrevis av år. Og så har det – av ulike grunner – blitt en større offentlig debatt nå. 

Holst mener dette handler om alt fra høyrepopulistiske bevegelser som forsøker å mobilisere misfornøyde menn, til helt reelle utfordringer som selvmord, fedres rettigheter og gutters frafall i skolen. Dette hemmer gutters muligheter og bidrar til utenforskap, i tillegg til å være et problem for arbeidsliv og produktivitet.

– I samfunns- og likestillingsforskningen har vi befattet oss med dette i lang tid, sier hun. 

– Da jeg var student var det innforstått at kjønn- og seksualitetsnormer legger for trange rammer for både kvinner og menns liv. Denne problemstillingen har hele tiden eksistert internt i kjønnsforskningen. At den har fått oppmerksomhet nå, har mye med dreiningen i offentlig debatt å gjøre. 

Vi har i dag mange offentlige aktører, alt fra influensere til politiske partier, som setter søkelys på menns situasjon, mener Holst. 

– Det har vært en slags identitetspolitisk mobilisering blant menn og gutter, sier hun.

– Det finnes krefter som har interesse av at vi skal fortsette å snakke om dette som et problem som ingen tar tak i. Enten fordi det gir politisk oppslutning – eller fordi man får lesere og klikk. Men det er jo ikke sånn at det ikke har skjedd noe på dette området. 

Holst viser til offentlige utredninger, tiltaksforslag og ny politikk.

– Man har virkelig tatt gutters utfordringer på alvor. Men jeg opplever at ikke alle opinionsdannerne tar dette innover seg.

– Har feminismen utspilt sin rolle?

Den internasjonale undersøkelsen International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) som undersøker fjortenåringers kunnskap, forståelse, holdninger og engasjement knyttet til demokrati og medborgerskap, viser at norske gutters støtte til likestilling har falt fra 78 prosent i 2016, til 61 prosent i 2022. 

– For litt siden fikk jeg en intervjuforespørsel hvor temaet var om feminismen har utspilt sin rolle. 

Argumentet var blant annet at kvinner er i flertall i høyere utdanning og at de kan få barn på egen hånd. 

– Jeg synes det er noe litt smått over dette, i en verden hvor vi har en «grab them by the pussy»-president – vi har Putin og Russland – hvor den kjønnstradisjonelle, skeivkritiske ideologien er fundamental for styresettet, utdyper hun. 

– I tillegg til tilbakeslaget for likestillingen vi ser i flere europeiske land, er dette å sette ting fullstendig på hodet. 

Holst viser til at dannelsen av relativt likestilte kjønns- og seksualitetsordener, som i de nordiske landene, er noe verden aldri før har sett. 

– Likestilling er blitt en del av internasjonale konvensjoner og rettsregler. Normer som tidligere har vært radikale har spredd seg. Det kan være et backlash knyttet til dette, slik jeg ser det.

– Man hører argumenter som at samfunnet går i oppløsning og at den tradisjonelle kjønnsordningen står for fall. Det fremstår som en felles internasjonal, politisk agenda. 

Ifølge V-DEMs (Variety of Democracy) seneste rapport har vi aldri tidligere hatt færre land som oppfyller kriteriet til å være et liberalt demokrati, forteller hun. 

– Vi tok det kanskje litt for gitt de tiårene det gikk fremover. Det er fortsatt tung mannsdominans i mange eliter, som næringsliv, kirke og forsvar. Men dette er noe vi vet, og er nærmest blitt litt gammeldags å påpeke.

– Ikke et Trump-land

Statsviter og forsker Kjersti Thorbjørnsrud forteller at forskerne ved Institutt for samfunnsforskning, hvor hun er ansatt, har vært opptatt av å nyansere debatten om gutter og menn i et likestillingsperspektiv, og vise frem kompleksiteten. 

– Jeg synes det ser ut til at feltet har flyttet seg litt – at gutter og menns situasjon har fått større oppmerksomhet blant de toneangivende forskerne innenfor likestilling. Det er mindre polarisert. Man har kommet hverandre i møte og lært av hverandre.

Sammen med Marthe Mangseth var Thorbjørnsud redaktør for boken Ytringsfrihet i en ny offentlighet - grensene for debatt og rommet for kunnskap, fra 2022. Boka undersøkte blant annet forskningens frihet og forskernes rolle i offentligheten.

Thorbjørnsrud opplever at det å forske på gutter og menn i et likestillingsperspektiv ikke lenger er like kontroversielt.

– Det er interessant at flere unge menn mener at likestillingen har kommet langt nok og at den ikke bør føres videre. Samtidig finner man fortsatt høy oppslutning blant unge menn for likestilling i praksis, sier hun. 

– For eksempel i arbeidsdeling, at man deler på ansvaret hjemme, at begge skal kunne virke i arbeidslivet. 

Når unge menn selv skal beskrive hva de mener er problemet, opplever mange at likestilling handler om kvinner.

– Likevel, vi er ikke som USA. Vi er ikke det store backlash-landet. Det er i så fall en sannhet med flere sider, avslutter Thorbjørnsrud.

Trender og tendenser

«Guttekrisen» er et godt eksempel på at samfunnsdebatten bør påvirke samfunnsforskningen, men ikke på feil vis, mener Cathrine Holst. 

– Idéen om forskningens uavhengighet er helt forenlig med at man skal forske på ting som betyr noe for samfunnet, sier hun. 

– Dette er helt ukontroversielt. Vi forsker ikke på hva som helst. Vi blir påvirket. Og vi bør la oss påvirke av offentlige meningsdannelse, og nye problemstillinger som blir debattert.

Holst mener det er viktig å være bevisst på at trender og tendenser i offentligheten kan bidra til flokkmentalitet blant forskere.

– Det kan føre til at «alle» skal forske på det som er i tiden, og bare det, selv om det finnes andre viktige problemstillinger som stadig gjelder, sier hun. 

– Det er ikke sånn at vi som forskere skal komme frem til bestemte svar. Det er ikke forskernes oppgave å vise at gutter – i dette tilfellet – har det dårlig, fordi noen i den offentlige debatten ønsker seg det svaret. Reglene for forskningen som fri og uavhengig må gjelde uansett. 

Forskning for allmenheten

Hvordan skal man nå ut til allmennheten med forskningsresultater som kan være både sammensatte og kompliserte?

– Her må man nok skille mellom idealer og realiteter, sier Holst. 

– Det beste hadde vært – i offentlige debatter om for eksempel kjønnsspørsmål – å ha en opplyst mediedebatt hvor man ser på hva som er denne forskningens faktiske status. 

Her har redaktørstyrte medier et ansvar, påpeker Holst

– Det finnes eksempler på både god og nærmest karikert dekning i debatten av guttekrisen. Det kan jo være fordi journalistene er opptatt av trender og hvilke svar leserne deres ønsker, sier hun. 

– Men jeg tror heller de har begrenset med tid, kapasitet og ressurser. At de ikke har mulighet til å følge et felt over tid og virkelig sette seg inn i ting.

Det finnes dessuten andre kanaler enn pressen for å få forskning inn i politikkutforming, påpeker Holst.

– Vi har som sagt hatt flere offentlige gutte- og mannsutredninger for å gi balanserte kunnskapsoppsummeringer på feltet, sier hun. 

– Men her kan det fortsatt oppstå skjevheter. Man kan hevde at vi har hatt så mange utvalg på gutter og menns utfordringer fordi at det har vært et tema i offentlig debatt. Og da kan man diskutere om det har ligget noen føringer bak mandatene. Alt i alt kan kunnskapsinnhentingen bli mer balansert.