I 1962 ga staten ut en ny seksualveiledning med tydelige innslag av kristne familieperspektiver. Så skapte den også debatt: Sosiologer tok til orde for at kunnskap om prevensjon måtte inn i skolen ettersom ungdom ikke praktiserte avholdenhet. Da ba 3000 lærere norske biskoper om hjelp til å redde folket fra «åndelig, fysisk og moralsk forfall».
Fra forplantningslære til seksualundervisning og siden innføringen av nye læreplaner i 2020, seksualitetsundervisning. Er dette faget dømt til å være kronisk kontroversielt?
Et hardere debattklima
– Det er ikke kontroversielt i den forstand at læreplanene er tydelige på at elevene skal ha kunnskap om kjønn og seksualitet og ulike lover og normer knytta til det. Men kanskje hvordan man skal ha undervisningen og hva den skal inneholde, sier Beate Goldschmidt-Gjerløw.
Goldschmidt-Gjerløw er statsviter ved Universitet i Agder, med doktorgrad i samfunnsdidaktikk. Hun har forsket på seksualitetsundervisning, og er blant forskerne som er intervjuet i siste episode av Kjønnsavdelingen.
– Å høre om et fenomen, betyr det ikke at du vil prøve det ut selv.
Men hva foregår egentlig i klasserommene? Kjønnsavdelingen fikk bli Mathias Olsen fra Skeiv Ungdom da han holdt et undervisningsopplegg om skeiv identitet og mangfold for noen niendeklasser i en Oslo-skole. Olsen forteller at det er særlig kjønnsidentitet og religion som er de kontroversielle temaene i dag.
Debattklimaet blitt hardere de siste årene. Det merkes både i klasserommet, og i samfunnet for øvrig, ifølge Olsen.
– Vi møter mange ulike holdninger og meninger om meg som privatperson og om skeive som gruppe.
Det er en stor oppgave, å passe på at det er fint for alle de som er der, sier Olsen.
– Men veldig givende.
NY EPISODE AV KJØNNSAVDELINGEN: I episoden hører du Mathias Olsen, Beate Goldscmidt-Gjerløw, Kristin Engh Førde og Kari Hernæs Nordberg.
Moralpanikk før og nå
– At det har skapt kontroverser, og at mange vil ha et ord med i laget om hva vi skal lære barna, det er jo egentlig ikke så overraskende, sier Kristin Engh Førde, direktør i Kilden kjønnsforskning.no.
– Det handler om hvor, tror jeg, i midten av alt spørsmålet om kjønn og seksualitet faktisk er for oss som samfunn. Samtidig er dette noe som berører oss alle, som enkeltpersoner.
Historiker Kari Hernæs Nordberg har skrevet en bok om seksualitetsundervisningens historie. Hun tar oss helt tilbake til oppstarten på 1930-tallet, da det het forplantningslære. Hun tror det at faget vekker sterke følelser, handler om hvordan kunnskap virker i samfunnet – og på barn.
– Man skal være forsiktig med å trekke historiske paralleller, advarer Nordberg.
Men hun påpeker likevel at moralpanikken som kunnskap om kondombruk i den tidlige forplantningslæren vakte, kan minne om frykten for at undervisning om kjønnsidentitet skal føre til «kjønnsforvirring».
– Det argumentet ble også brukt for at man ikke skulle få undervise om prevensjon. At man trodde at det trigget en type nysgjerrighet, sier hun.
– Den tanken vet jeg ikke hvor mye hold det er i. Ungdom får masse informasjon fra mange steder. Å høre om et fenomen, betyr det ikke at du vil prøve det ut selv.
Hør hele episoden der du lytter til podkast:
