Mange mennesker opplever flere store overganger i løpet av alderdommen. Som å gå fra å være yrkesaktiv til å bli pensjonist, miste nære familiemedlemmer og at endringer i helsetilstanden påvirker evnen til å klare seg selv i hverdagen.
En nylig studie fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har kartlagt ulike overganger som er typiske for senlivet og undersøkt i hvilken grad kjønn, utdanning og formue har betydning for når, og hvor mange, overganger eldre personer gjennomgår.
- Katharina Herlofson er forsker 1 ved OsloMet og har skrevet artikkelen: «Livsløpsoverganger i eldre år. Betydningen av kjønn og sosioøkonomisk status», sammen med kollega Marijke Veenstra. Artikkelen ble publisert i Tidsskrift for velferdsforskning tidligere i år og bygger på longitudinelle survey- og registerdata fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) som pågår ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet.
- Runar Bakken er sykepleier, forfatter og dosent emeritus ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap Universitetet i Sørøst-Norge og nestleder for forskergruppen USN EldreForsk. Han har skrevet bøkene; Modermordet: om sykepleie, kjønn og kultur, og Mann i Ingenmannsland.
Tap av roller
– Det er gjort mye forskning på overganger tidligere i livet, men lite på livsløpsoverganger hos eldre mennesker, sier Katharina Herlofson, en av forskerne bak studien.
Mens livsoverganger i yngre år handler om å erverve nye roller, handler livsoverganger for eldre mennesker mye om tap av roller, forteller hun.
– Det handler for eksempel om å miste rollen som yrkesaktiv, som partner og som deltaker i ulike aktiviteter. Det har blitt påpekt at de sosiale rollene i eldre år er preget av å være vage fordi det ikke er noen klare forventninger knyttet til dem, som for eksempel til pensjonister.
Livsoverganger som overgangen til pensjonisttilværelsen, tap av nære familiemedlemmer og av funksjonalitet kan ha stor betydning for eldre og deres livskvalitet. Og for en del inntreffer denne type hendelser tidligere enn man kanskje har trodd.
Herlofson ble overrasket over hvor mange som hadde opplevd livsoverganger i relativt tidlig alderdom.
– I dag er det mye prat om aktiv aldring, og eldre mennesker oppfordres av politikerne til å ta ansvar for sin egen alderdom. Men vår studie tyder på at noen eldre er bedre rustet til å leve en god og aktiv alderdom enn andre, sier hun.
Nordmenn lever stadig lenger
Herlofson mener man fokuserer for mye på hvor lenge vi lever.
– Vi er veldig opptatt av at folk lever stadig lenger og lenger i Norge, likevel er det sånn at mange opplever flere overganger som er typiske for alderdommen relativt tidlig. Dette kan påvirke grad av sårbarhet og livsmestring, og er derfor noe vi trenger å forske mer på, sier hun.
Studien benytter data fra «Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon» som følger de samme personene over tid. De har tatt utgangspunkt i deltakere som var mellom 60 og 74 år gamle i 2007 og fulgt dem frem til 2017 da de var mellom 70 og 84.
Jo lenger du lever, desto større er sjansen for å miste et voksent barn.
– Vi har sett på hvilke og hvor mange overganger deltakerne opplevde i løpet av tiårsperioden fra 2007 til 2017. I tillegg har vi undersøkt om noen hadde opplevd overgangene enda tidligere, altså før 2007. Et viktig formål med studien var å finne ut om kjønn, utdanning og inntekt har noe å si for dette, forklarer Herlofson.
Studien omfatter følgende overganger: yrkesavgang; tap av nære familiemedlemmer, som partner og voksne barn, og endringer i helsetilstand, altså det å oppleve begrensninger i hverdagslivet.
– Den mest typiske overgangen i fasen fra 60 til 74 er naturlig nok overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist. Dette er ikke nødvendigvis en overgang som medfører økt sårbarhet, ifølge Herlofson.
– Men det er like fullt en stor overgang: Hverdagsrytmen blir totalt endret og den daglige kontakten med mennesker du traff på jobben hver dag opphører.
Uvanlig å skille seg i eldre år
– Det er også en del som opplever at partner får svekket helse eller går bort i denne fasen. Noen, men langt færre, blir skilt etter de har fylt 60.
En annen livshendelse forskerne har sett på i denne studien, er tapet av et voksent barn.
– Jo lenger du lever, desto større er sjansen for å miste et voksent barn. Det var faktisk flere i vårt utvalg som opplevde det enn det var som ble skilt.
Dataene er basert på 1700 deltakere bosatt i hele landet, som altså ble intervjuet i to omganger med ti års mellomrom.
– Svarprosenten i 2007 var stor. Ti år senere var det noen som hadde gått bort og flere var for syke til å svare, sier Herlofson.
– En femtedel av utvalget hadde opplevd å bli begrenset i hverdagslivet av helsemessige årsaker, men vi vet ikke helt nøyaktig når begrensingene inntraff.
«Kvinner lider, menn dør»
Kvinner går gjerne av med pensjon tidligere enn menn.
– En årsak til dette er at kvinner er tilbøyelige til å koordinere yrkesavgangen sin med mannen som er eldre.
Kvinner lever lenger med de plagene og sykdommene de rammes av.
– En annen kjønnsforskjell studien viser er at kvinner har en tendens til å ha dårligere helse over lengre perioder enn menn. Hvorfor er det slik?
– Det sies at «kvinner lider, menn dør». Menn har i snitt færre sykdommer, men en større tendens til å dø av de sykdommene de får. Mens kvinner lever lenger med de plagene og sykdommene de rammes av.
Derfor er det også sånn at kvinner i større grad enn menn opplever å miste partneren, forteller Herlofson.
– Av samme grunn blir kvinner oftere omsorgsgivere, fordi de er yngre enn mennene sine og lever lenger.
Hovedfunnet i studien er at kvinner opplever flere overganger enn menn i eldre år.
– Vi så at kvinnene opplevde flere overganger enn menn og at kjønnsforskjellene økte med økende alder. Forskjellene var altså større blant de mellom 80 og 84 enn blant de mellom 70 og 74, utdyper hun.
Utdanning og inntekt spiller inn
– Dere har også sett på sosioøkonomisk status. I hvilken grad spiller det inn på antallet og tidspunktet for livsløpsoverganger?
– De med høy sosioøkonomisk status har en tendens til å oppleve overgangene noe senere i alderdommen. Det kan virke som at de i større grad klarer å utsette overgangene, sier Herlofson.
– Men vi vet ikke om kjønnsforskjellene er større blant dem med lavere sosioøkonomisk status. Det vil si om forskjellene mellom kvinner og menn er større blant de med lavere utdanning og formue enn blant de med høyere sosioøkonomisk status.
Tap av nære personer rammer hardt
– Helt siden jeg begynte å interessere meg for aldring som forskningsfelt har jeg tenkt at man må vite mer om hvordan de eldre selv opplever alderdommen. Det er jo dem tjenestene i eldreomsorgen er til for, sier Runar Bakken, dosent emeritus ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Han mener de største overgangene man opplever som eldre er tap av nære personer; samboer, ektefelle og venner.
– Dette er livsoverganger som påkaller stor sorg hos dem som opplever det, både fordi man mister sine kjære og fordi det minner om at eget liv snart er slutt.
Men også overganger knyttet til egen skrøpelighet går hardt ut over livskvaliteten i eldre år, ifølge Bakken.
– Hva skjer når en som har levd et langt liv i uavhengighet plutselig blir totalt avhengig av andres hjelp? Det er bare på to stadier i livet man opplever en slik hjelpeløshet; når man er et lite barn og når man blir gammel, sier han.
– For et barn er det en selvfølge å være avhengig av andre. Mens for eldre er det en stor overgang, og mye mer dramatisk enn det politikken på feltet gjenspeiler.
Hjemmets betydning i alderdommen
Bakken er i ferd med å skrive en bok om hjemmets betydning for alderdommen basert på intervjuer med mennesker mellom 67 og 93. Han mener avhengighet er vanskelig å forene med livskvalitet.
– En mann jeg intervjuet sa det slik: «Jeg har levd mitt liv. Det livet jeg levde i uavhengighet og selvstendighet».
Spennet i alder hos deltakerne skyldes at menn og kvinner fra arbeiderklassen blir tidligere gamle, forteller Bakken.
De fleste jeg intervjuet mente det var mer moralsk forkastelig med en ustelt kvinne enn en ustelt mann.
– For eksempel menn som jobber i industrien og kvinner i omsorgssektoren, de har ofte fysisk hardere jobber, lave lønninger og usunn livsstil, sier han.
– Eldre med høyere status i samfunnet lever ofte lenger. Det vil si de med bedre økonomi, som leser bøker, trener og spiser sunt.
Bakken viser til at foreldre tidligere flyttet hjem til sine barn når de ble gamle og skrøpelige.
– Ta min bestefar. Han flyttet hjem til sine to ugifte døtre. Nå bor de fleste gamle i egne hjem. Og hjemmet er en ekstremt kjønnet arena, sier han.
– Kvinner i den generasjonen som nå blir gamle har stått for 70 prosent av det som gjør hjemmet hjemlig. Mens mannen tradisjonelt hadde livet sitt på jobb utenfor hjemmets fire vegger. Eldre menn som blir enslige klarer seg derfor ofte dårligere hjemme enn kvinner.
Kvinner klarer seg best
Bakken har selv vært sykepleier og i et tidligere forskningsarbeid har han intervjuet hjemmesykepleiere om omsorg og kjønn.
– De fleste jeg intervjuet mente det var mer moralsk forkastelig med en ustelt kvinne enn en ustelt mann.
De forventet mer av kvinnene, mens de syntes mer synd på mennene, forteller han.
– Det samme skjer på sykehjemmet. Kvinnen klarer seg bedre med det de kan ta med seg og som bidrar til å at de trives. De fleste menn finner ingen mening i for eksempel å stelle med planter.
Mentalt henger du på et vis bakpå din egen aldring.
Til boka om hjemmets betydning har han blant annet intervjuet en mann som mistet kona under pandemien.
– Mannen klarte seg bra fordi han rett og slett fulgte opp konas regime. Han lo når han fortalte om det: «Du skal se meg oppunder jul. Da må jeg sjekke fotoalbumet for å finne ut hvor jeg skal sette julelysestaken».
Den samme mannen hadde vokst opp med sju søsken og en mor som ikke forskjellsbehandlet sønner og døtre, forteller Bakken.
– Moren hans var den eneste i bygda som krevde at gutta gjorde like mye som jentene. Den gangen syntes han det var flaut. Men i alderdommen kom det til nytte.
– Ingen slipper unna
Vi skal alle bli gamle. Ingen slipper unna; de fleste får fire til seks år på slutten av livet hvor de har det trist og traurig, understreker Bakken.
– Det er krevende å eldes. Du føler deg lik innvendig, men kroppen konfronterer deg med aldringen. Mentalt henger du på et vis bakpå din egen aldring, sier han.
– Å ha en frisk og aktiv alderdom er ikke nødvendigvis noe man kan velge. Du mister kraften og omstillingsevnen, det er ikke lenger bare å gå på med krum hals. Det at vi nå lever fra 10–30 år etter pensjonsalder er dessuten et nytt fenomen i historien og noe vi som samfunn ikke er forberedt på.
Viktig med kunnskap om eldres liv
En svakhet ved studien er at forskerne ikke kan tidfeste alle overgangene like nøyaktig.
– Jeg skulle også gjerne visst nøyaktig når overgangene skjedde for å undersøke om en overgang kan påvirke andre overganger. Altså om en livsovergang kan føre til en annen.
Forskerne hadde forventet at kvinnene i utvalget skulle ha opplevd flere overganger enn menn, men ikke at de skulle oppleve at det skjedde så tidlig som de gjorde.
– Overganger som er typiske for eldre år kan ha betydning for den videre aldringsprosessen og for muligheten til å ha en frisk og aktiv alderdom slik myndighetene oppfordrer til. Derfor tenker jeg at vår forskning er et viktig innspill i debatten om eldres liv, sier Herlofson
– Ting vi ikke kan kontrollere fullt og helt påvirker alderdommen vår. Noen opplever flere sårbare overganger enn andre. Det er lettere å ta ansvar for egen alderdom hvis man har god helse, god råd og en ektefelle i live som er frisk og rask.