Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser en kjønnsforskjell blant koronatilfellene i Norge. Blant de smittede er 40 prosent kvinner og 60 prosent menn.
Til VG forklarer Helena Niemi Eide, lege ved avdeling for smittevern og beredskap ved FHI, at kvinner og menn i Norge i utgangspunktet sannsynligvis har lik risiko for å bli smittet. Kjønnsforskjellen kan skyldes at flere menn enn kvinner har vært på reise og blitt smittet utenlands.
Nåværende og kommende konsekvenser
Foreløpige data fra Kina og Sør-Korea peker mot en mulig kjønnsforskjell også når det gjelder dødelighet, skriver VG videre. I de norske helsefaglige miljøene mener imidlertid de fleste at man i dag ikke har nok kunnskap til å si noe sikkert om kjønnsforskjeller når det gjelder sårbarhet for sykdom og eventuell dødelighet.
Kjønnsperspektivet på koronautbruddet er et tema internasjonalt. Blant annet tok forskere til ordet for å se på de kjønnende konsekvensene av koronakrisen i det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet tidligere denne måneden.
I likhet med de norske fagmiljøene peker forskerne på at datagrunnlaget foreløpig ikke er godt nok til at man kan trekke noen sikre konklusjoner. De mener en potensiell årsak til at menn ser ut til å ha mer alvorlige sykdomsforløp enn kvinner, er at menns og kvinners røykevaner er forskjellige.
Forskerne mener imidlertid at det er behov for å inkludere analyser av kjønn i hvordan man håndterer den pågående pandemien. Det vil bety mye for hvordan vi forstår de umiddelbare, men også de langsiktige konsekvensene av globale sykdomsutbrudd.
Kjønn og beredskap
Forskerne bak kommentaren i The Lancet peker på at tall fra kinesiske myndigheter viser at mer enn 90 prosent av helsearbeidere i Hubei-provinsen er kvinner. De understreker at dette innebærer en tydelig kjønnsforskjell ved at førstelinjen i sektoren som skal møte sykdomstilfellene og den risikoen det medfører, i hovedsak består av kvinner.
Også de mange nasjonale tiltakene for å hindre smittespredning som er iverksatt i en rekke land kan få ulik betydning for menn og kvinner, ifølge forskerne. Blant annet stengingen av barnehager og skoler.
Under Ebolautbruddet bidro kjønnsnormer til at kvinner hadde større sjanse for å bli smittet.
I store deler av verden er det fortsatt kvinner som står for mesteparten av det uformelle arbeidet i hjemmet, og utvidet omsorg for barn begrenser deres mulighet for arbeid og selvstendig økonomi.
I tillegg får reiserestriksjoner økonomiske konsekvenser for utenlandske hushjelper og au pairer i Sørøst-Asia, hvor et flertall er kvinner, mener forskerne.
Trekker på tidligere erfaringer
Forskerne i The Lancet mener at erfaring fra utbruddet av Ebolaviruset i Vest-Afrika i 2014 og 2016 viste at det er viktig å vurdere kjønnsperspektivet i beredskapen for at helsetiltakene i kriser blir mest mulig effektive.
Blant annet ble ressurser som var tiltenkt reproduktiv og seksuell helse omfordelt til beredskap.
Under Ebolautbruddet bidro kjønnsnormer til at kvinner hadde større sjanse for å bli smittet. Både kvinners rolle som omsorgspersoner i familien og deres avstand til beslutningsprosesser i håndteringen av utbruddet, gjorde at kvinnenes behov i stor grad ble oversett, skriver forskerne.
Les også: Blikk for kjønn når krisen rammer.
Blant annet ble ressurser som var tiltenkt reproduktiv og seksuell helse omfordelt til beredskap. Dette førte igjen til at flere kvinner døde som følge av graviditet eller fødsel.
En av forskerne bak kommentaren er universitetslektor Clare Wenham ved London School of Economics and Political Science. Hun har blant annet forsket på forholdet mellom utbrudd av Zikavirus og kvinners tilgang til medisinsk abort.
Wenham og kollegaene mener man også kan trekke på lærdommene fra utbruddet av Zikavirus i 2015 og 2016. Her mener de maktubalanse mellom kvinner og menn bidro til at kvinner i mindre grad hadde tilgang til helsehjelp, blant annet ved at de manglet ressurser til å reise til sykehus.
Inkludere kvinners kunnskap
Fordi kvinner ofte har en rolle som gjør dem til førstelinjen i møte med globale helsekriser vil deres kunnskap kunne styrke responsen på slike sykdomsutbrudd, mener forskerne.
De peker på at dersom responsen skal være effektiv er det viktig at kjønnsforskjeller i det å bli eksponert for sykdommen, sårbarhet for å bli syke og for tilgang på behandling anerkjennes. De mener også det er viktig å se hvordan disse forskjellene påvirker ulike grupper av kvinner og menn ulikt.
Les også: Norge satser på bistand til jenters utdanning, men glemmer jobbene.
Referanse:
Kommentaren i The Lancet som denne artikkelen viser til er skrevet av:
Clare Wenham, universitetslektor ved Fakultet for helsepolitikk ved London School of Economics and Political Science, Storbritannia.
Julia Smith, forsker ved Fakultet for helsevitenskap ved Simon Fraser University, Canada.
Rosemary Morgan, forsker ved Fakultet for internasjonal helse ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health, USA.
Kommentaren er skrevet på vegne av Gender and COVID-19 Working Group og kan leses i sin helhet her: COVID-19: the gendered impacts of the outbreak.
