Norge satser på bistand til jenters utdanning, men glemmer jobbene

Norge satser på bistand til jenters utdanning, men glemmer jobbene

Kan utdanning løse utfordringer for jenter i utviklingsland? Ikke alene, mener forskere bak ny rapport. De etterlyser flere målrettede tiltak for å bekjempe ulikhet.
Norsk prioriterer å gi bistand til jenters utdanning i Malawi, Etiopia, Nepal, Niger, Sør-Sudan, Afghanistan og Haiti. Bildet er fra en jenteskole i Kandahar, Afghanistan.

«Sammen vil vi fortsette vår innsats for å sikre at alle barn og unge har tilgang til utdanning, særlig jenter som fortsatt er ekskludert», sa utenriksminister Nikolai Astrup da han annonserte Norges bidrag til en global satsing på utdanning tidligere i februar. Noen uker tidligere var kvinners inntog i arbeidslivet globalt et av de viktigste temaene for Erna Solberg, da hun møtte verdens mektigste politikere og næringslivstopper på World Economic Forum i Davos.  

Likestilling er altså viktig, mener norske politikere. Og ordene står også i stil med virkeligheten, skal vi tro tallene som ble lagt fram av forskerne Tone Sommerfelt og Anne Hatløy ved forskningsstiftelsen Fafo, på lanseringen av den ferske rapporten Efforts to ensure girls rights in Norwegian development cooperation.

Satser på utdanning

Norge har fordoblet bistanden til såkalte jenterelaterte prosjekter – prosjekter som skal støtte opp om jenters rettigheter og livsvilkår – fra 2011 til 2016. Men hva består innsatsen av? Og virker tiltakene som blir satt i gang? Disse spørsmålene var utgangspunktet for Sommerfelt og Hatløys analyse av jente- og likestillingssatsingen i norsk utviklingspolitikk mellom 2011 og 2016.

– Når politikken dreier seg bort fra bistand og over til næringsutvikling, flyttes også den politiske oppmerksomheten bort fra kjønn.

Forskerne studerte norsk utviklingspolitikk innenfor områdene utdanning, helse, privat næringsutvikling, humanitær nødhjelp, samt seksuell vold, tvangsekteskap og andre skadelige praksiser mot kvinner. Konklusjonen er klar: Utdanning er den klare vinneren.

Støtten til jenters utdanning er nær firedoblet innenfor den aktuelle perioden. Forskerne berømmer spesielt norske myndigheters støtte til utdanning for jenter i kriserammede områder, gjennom prosjektet Education cannot wait

Utdanning – løsningen på alt?

Ifølge rapporten har det kostet å vektlegge utdanning. Men norske myndigheter ser på utdanning som en katalysator for blant annet sysselsetting, fattigdomsreduksjon, forbedringer i helse og demokratisering.

Å tenke at utdanning har positive ringvirkninger for andre kvinnepolitiske spørsmål er for enkelt, forklarer Tone Sommerfelt.


Seniorforsker Tone Sommerfelt har gjennomgått satsingen på likestilling i norsk utviklingspolitikk. Foto: Fafo

– Dagens utviklingspolitikk bygger på en teori om at bare du setter jentene på skolebenken, vil de unngå å engasjere seg i skadelige praksiser, som tvangsekteskap eller barnearbeid.

Under lanseringen påpekte Gro Lindstad fra organisasjonen FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål at dersom man ikke tar hensyn til andre faktorer, kan resultatet bli at jentene ikke får jobb, men heller en høyere brudepris.

En av de største utfordringene med dagens utviklingspolitikk er ifølge rapporten at satsningen på utdanning og yrkesopplæring for jenter ikke gjenspeiles i regjeringens arbeid med global næringsutvikling og jobbskaping. Det er ett av fem prioriterte områder i utviklingspolitikken i Stortingsmelding 24, 2016-2017.

«Det er slående at – selv om det legges vekt på yrkesopplæring i regjeringens satsning på global utdanning –  den potensielle fordelen med å prioritere jenters utdanning og yrkesopplæring ikke er inkludert i det strategiske området privat næringsutvikling og jobbskaping», heter det i rapporten. 

– Når politikken dreier seg bort fra bistand og over til næringsutvikling, flyttes også den politiske oppmerksomheten bort fra kjønn, sier Sommerfelt.

– I det offentlige ordskiftet både internasjonalt og i Norge, snakker politikere og bistandsarbeidere om at de er opptatt av å få kvinner inn i næringslivet. Men konkrete tiltak og muligheter for å gi jenter arbeid, er mangelvare. 

Hun mener at problemet ikke er at Norge satser på utdanning, men hvordan de begrunner denne prioriteringen. 

– Det er mulig regjeringen vil satse på utdanning nå. Men da kan de ikke tenke at de skal løse alt mulig annet samtidig.

Etterlyser helhetlig strategi

Sommerfelt og Hatløy argumenterer for en mer helhetlig tilnærming til kvinne- og likestillingsspørsmål i utviklingsland. Dessuten må utviklingsstrategiene i større grad ta hensyn til at kjønn er viktig for å forstå utdanningstrender.  

– Å komme på skolen er viktig, men vi må også forsøke å forstå hvorfor drop out-raten er så stor i mange utviklingsland. Det kan handle om klasse, kaste, religion, funksjonshemminger og ulike personlige historier.

– Det trengs målrettet innsats for å nå ut til sårbare jenter.

– I mange deler av verden er man mer voksen enn her når man går på ungdomsskolen. Derfor er det nødvendig å integrere jobbtrening og arbeidslivsspørsmål tidlig.

Arbeidet mot barne- og tvangsekteskap er viktig i norsk utviklingspolitikk. Likevel kunne ikke Sommerfelt og Hatløy finne konkrete tiltak for å bekjempe det. 

I tillegg etterlyser forskerne en mer målrettet politikk mot barnearbeid. De mener man må ta hensyn til kjønn også her. 

– Det trengs målrettet innsats for å nå ut til sårbare jenter i komplekse situasjoner. For eksempel de som må forlate skolen fordi de må gifte seg, sier Sommerfelt. 

Hun forteller at målet med rapporten er å synliggjøre valgene som tas i utviklingspolitikken, mer enn å sette seg til doms over disse. Hun er optimistisk til fortsettelsen. 

– Utviklingsminister Nikolai Astrup gjorde det klart under lanseringen av rapporten at regjeringen vil gjøre mer innenfor arbeidet mot tvangsekteskap. Det er positivt, sier hun. 

Må se på rettferdighetsbegrepet

Høsten 2015 vedtok FN den såkalte 2030-agendaen for bærekraftig utvikling, med 17 tilhørende bærekraftsmål.

Mens mål nummer 5 er å oppnå likestilling og styrke kvinner og jenters rettigheter, skal mål nummer 13 sikre god helse og trivsel for mennesker i alle aldre. Målene anerkjenner hvordan økonomiske, sosiale og miljømessige forhold henger sammen, og de åpnet dermed for en ny tilnærming til hvordan sosial ulikhet blir skapt, skriver forskerne.

I likhet med bærekraftsmålene, definerer norsk utviklingspolitikk kjønn og likestillingsspørsmål som tverrgående hensyn. Det betyr at de skal fremmes i alle utviklingspolitiske prosjekter. Fra et slikt perspektiv er det positivt at helse og utdanning blir prioritert av norske myndigheter, fordi de vektlegger hvordan disse områdene sammen kan ha positiv innvirkning på jenters liv. 

– Vi må tørre å stille spørsmålet om utdanning i seg selv skaper like muligheter.

Likevel mener Sommerfelt at Norge har et forbedringspotensiale når det gjelder forståelsen av sosial ulikhet. Vi se på hvilket rettferdighetsbegrep som ligger til grunn for politikken, mener hun. 

– Det er viktig å se på hva slags tankegang som gjør utdanning til et kjerneområde. Dette er en global trend, men det er også et resultat av at man vektlegger mulighetsrettferdighet mer enn sosial omfordeling.

– Vi må tørre å stille spørsmålet om utdanning i seg selv skaper like muligheter, understreker hun. 

I tillegg til å se på kjønn og likestilling som tverrgående hensyn, må regjeringen innføre ekstra tiltak som forfølger bærekraftsmålenes livsløpsperspektiv på kjønn og ulikhet.

– Da ser man at kjønnsspørsmål ikke bare handler om kvinner mot menn, men også om eldre kvinners kontroll over yngre. Dette kan brukes som en positiv kraft i arbeidslivet, med blant annet mentorordninger for å promotere kvinnelige ledere.

Klima + likestilling = framtiden?

Hvordan kan Norge leve opp til bærekraftsmålenes ambisjon om å «integrere økonomiske, sosiale og miljømessige aspekter» for å skape bærekraftig utvikling i «alle sine dimensjoner»? Løsningen finnes i skjæringspunktet mellom klima-, likestillings- og næringssatsing, mener Sommerfelt.

Selv om klima, fornybar energi og miljø er satsningsområder i norsk utviklingspolitikk, er ikke feltet en del av forskernes analyse. Siden likestillingshensynet er tverrgående, skal det også være med her. Likevel er ikke sikringen av jenters rettigheter fremhevet i dokumentene forskerne har analysert.  

Sommerfelt mener at kjønnede klimautfordringer skaper nærings- og jobbskapingsmuligheter som norsk utviklingspolitikk må gripe tak i.

– I Gambia vil vi se hvordan oppdemming av elveløp kommer til å få kjønnede konsekvenser, fordi kvinner ikke lenger har tilgang til saltvannsområder for å plukke muslinger. I Haiti, et av Norges fokusland for bistand, er det relevant å se på hvordan man kan inkludere både gutter og jenter inn i produksjon av fornybar energi.

– Det finnes definitivt et potensiale som ikke er tømt. Det er knapt påbegynt, avslutter Sommerfelt.


Les om UDs handlingsplan for likestilling i utviklings- og utenrikspolitikken: Ny handlingsplan får skryt, og om kjønnsperspektivet i nødhjelp: Blikk for kjønn når krisen rammer .