Rom for kjærlighet og begjær

Et sentralt eksempel for Bøe er novellen Brokeback Mountain av Annie Proulx. Herfinner cowboyene Jack og Ennis hverandre og kjærligheten langt oppe i fjellet. Tilbake i sivilisasjonen er det ikke like enkelt. Overfor hverandre understreker de at de ikke ser på seg selv som homo: «I’m not queer!» utbryter Ennis. «Me neither», svarer Jack. Historien utspiller seg i USA fra 1963 til 1983. Bøe viser i masteroppgaven sin hvordan språket former forventninger om hva vi er, og at uttrykk som queer skifter betydning gjennom tidene.

– Det virker som folk av og til glemmer at verden er i endring og at de selv dermed også må omstille seg, sier hun. Det som blir sett på som avvikende eller unaturlig atferd, ble ikke nødvendigvis forstått slik for noen år tilbake. Hva preger den tiden Jack og Ennis fra Brokeback Mountain lever i? Opplevelser er avhengig av kontekst. Hadde de levd i 2007 hadde det vært en helt annen fortelling.

Bøe presenterer ulike historier om kjærlighet og begjær mellom menn gjennom skjønnlitterære fortellinger fra tre ulike tidsepoker. Antikkens relasjoner mellom menn vises med Symposion (Drikkegildet i Athen) og de to mer ukjente tekstene En samtale om kjærlighet og Kjærlighetens to ansikter. Fra begynnelsen av 1900-tallet benyttes fiksjonsfortellingen Nansen og Johansen – et vintereventyr av Klaus Rifbjerg. Novellen Brokeback Mountain av Annie Proulx representerer USA mellom 1963 og 1983.

Å skape seg rom

Ved å se kjærlighetsrelasjonene fra ulike vinkler, viser Bøe hvilke muligheter mennene har for å leve ut følelser og begjær. Reaksjonene fra omgivelsene kan være sterke, men personene har også motstand i seg selv. For eksempel opplevde Ennis som barn at en mann som bodde med en annen mann ble myrdet på svært bestialsk vis. Erfaringen preger hans muligheter for å leve ut kjærligheten til Jack. Mens Jack, som ikke opplevd noe tilsvarende, ser flere muligheter for forholdet deres. Bøes analyse anvender et rombegrep med fire dimensjoner, hvor den historiske konteksten er en. De tre andre er stedlighet, relasjonalitet og handlingsmuligheter.

– Jeg så hele tiden at det var snakk om forhandlinger og kamper og desperate forsøk på å finne plass til seg selv. «Rom» er et bra ord; ikke akademisk høytsvevende, men et hverdagsbegrep. Jeg så ulike rom i fortellingene. Rommet hadde ulike uttrykk, ulike måter å være på. Hva i rommet muliggjorde, forhindret, hva vanskeliggjorde, legitimerte?

Stedligheten har betydning i kraft av de fysiske betingelsene. Brokeback-fjelletblir Jack og Ennis’ fristed, der de kan leve ut den kjærligheten som ikke har lov til å eksistere i hverdagen. På samme måte oppstår relasjonen mellom Nansen og Johansen ute i isødet. Der er de fri for de uskrevne regler som umuliggjør et intimt forhold, men straks de vender tilbake til båten og Norge trer reglene i kraft. Romdimensjonene vekselvirker. Betydningen av det relasjonelle blir tydelig når Ennis’ erfaring hindrer Jack i å leve ut sin kjærlighet til ham. Samtidig begrenses rommets handlingsmuligheter av motstand både i ham selv og omgivelsene. Den historiske konteksten er ytre rammer av forståelse og fortolkning, hendelser og vendepunkt. I disse ligger muligheter og begrensninger, og fortellingene viser at betingelsene er i stadig forandring. I antikken var sex mellom menn legitimt innenfor visse rammer av utveksling av visdom og kunnskap. I de senere eksemplene forstås det som avvik og et slikt begjær skal ikke eksistere.

Makten i språket

Ordet «seksualitet» brukes konsekvent ikke i analysen til Bøe. Slik vil hun vise at det er mulig å snakke om sex, begjær og følelser uten å bruke det moderne begrepet seksualitet. Hun velger å se på praksis; hva man gjør og hva man føler, uten å knytte det opp mot identitet og kategorier. Når Jack og Ennis sier at de ikke er queer, tar de avstand fra noe som for dem er synonymt med «homofil». Med dagens forståelse av begrepet, som blant annet kritiserer forventningen om å være homo eller hetero på bestemte måter, kan man si at det nettopp er det de er.

– Så mye av makten ligger i språket, vi ser hvor viktig det er, og derfor må også mye av kritikken ta tak i nettopp språket; vise hvilken betydning det har! Hvis du må kalle deg enten homo eller hetero, og med bifil som en transittløsning der du sitter på gjerdet i påvente av en identitet, så har du kun de to valgene og det er ikke mulig å kalle seg noe annet. Ikke bare er det få valg, men det er snevre definisjoner av hva det vil si å kalle seg «homo» eller «hetero»

Queerpolitisk

Bøe ønsker å bidra med en annen innfallsvinkel til debatten omkring seksualitet og identitet. Hun mener det kan gi ny kunnskap hvis relasjoner og begjær mellom samme kjønn analyseres med rommet som redskap. Samtidig er analysegrepet et forsvar for queer teori.

– Rombegrepet tilfører en dimensjon av materielle og fysiske betingelser som kan bidra til å møte noe av kritikken mot queer teori. Slike teorier beskyldes ofte for å glemme det materielle og fysiske gjennom sitt fokus på språk og «tekstlighet». Ved å ta hensyn til betydningen av det stedlige i for eksempel relasjonen mellom Nansen og Johansen, imøtegår jeg denne kritikken, sier Bøe.

Hun sier at selv om oppgaven er en teoretisk analyse, er den i høy grad både konkret og dagsaktuell. Funnene lar hun munne ut i refleksjoner rundt norsk homopolitikk. Bøe er kritisk til deler av homobevegelsens tendens til å framheve homoseksualitet som noe gjennomsyrende annerledes.

 – I forbindelse med årets Skeive Dager var det diskusjoner om formen som arrangementet har fått: Må man være gladhomo og digge Melodi Grand Prix og musicals for å passe inn? Programmet ble kritisert for å vise bare noen måter å være homo på. Med slike diskusjoner innad i homobevegelsen er det åpenbart at diskusjonene må få fortsette utenfor, både politisk og blant folk.

Ønsker allmenn queerdebatt

Målgruppa for oppgavens diskusjoner er ikke bare de som deltar i den interne debatten. Hun ønsker queer teori mer tilgjengelig, både politisk og for allmennheten.

– Konservative røster naturalisererheteroseksualiteten, men samtidig tror jeg også at det blant folk flest er en forståelse av at «man er jo homo». Homo og hetero gjøres til motsetninger med homoseksualiteten som avvik fra det normale. Når Jack til slutt faktisk blir slått i hjel, er det fordi tiden han lever i ser på hans følelser og begjær som en trussel mot noe grunnleggende. Denne opplevelsen tror jeg mange har også i dag.

De fire dimensjonene av rommet gir en mulighet til å unngå tenkning om avvik og toleranse. Relasjoner kan betraktes fra ulike innfallsvinkler som hjelper oss til å forstå hva som egentlig vanskeliggjør likestilling og likeverd, sier hun.

– I dag har partnerskapsloven og kjønnsnøytral ekteskapslov stor plass i diskusjoner og rettighetsarbeid. Relasjonen står i sentrum. Samtidig viser det seg at det ikke er nok med lover og rettigheter, så lenge sanksjoner fra annet hold begrenser handlingsmulighetene. For å vite hva slags motstand vi har å jobbe mot, må vi se på hvordan mulighetene blir hindret, hvilke forståelser som ligger bak. Det er flere dimensjoner ved seksualitet enn det relasjonelle, sier Stine Bøe.