Henrik Johnsson og Linda Hamrin Nesby, begge førsteamanuensiser ved UiT – Norges arktiske universitet, er både redaktører for og bidragsytere i en spesialutgave av tidsskriftet Nordlit. Utgaven er viet Knut Hamsuns forfatterskap og et resultat av den sjuende Hamsunkonferansen som ble arrangert i 2019.
Johnsson har skrevet om Hamsun-novellen «Hemmelig ve» fra 1897. Med støtte i skeiv teori leser han novellen som en fortelling om likekjønnet begjær.
Forfølges av en fremmed
I novellen «Hemmelig ve» blir den navnløse fortelleren forfulgt av en mann han kaller den fremmede. Et slikt forfølgermotiv finner vi i flere av Hamsuns noveller, forteller Johnsson.
– De to har et merkelig forhold. De møtes fire ganger og har en slags maktkamp seg imellom.
Johnsson viser til at i flere av Hamsuns tekster er det en mann som forfølger en kvinne, og forskere har gjerne lest det som et erotisk motiv.
– Likevel er det ingen som har lest forfølgelsesmotivet i «Hemmelig ve», der en mann forfølger en annen mann, erotisk. Det synes jeg er påfallende, sier han.
– Jeg mener det er nærliggende å lese maktkampen mellom fortelleren og den fremmede som seksuelt ladet: To menn sliter med at de har et homoseksuelt begjær som de ikke kan leve ut, og sloss og kjemper fordi de må fortrenge sine egentlige følelser.
Skrekk som skalkeskjul
Novellen er samtidig en form for skrekknovelle, mener Johnsson.
– Forholdet mellom fortelleren og den fremmede kan også leses som et dobbeltgjengermotiv. I så fall kan den fremmede tolkes som en del av fortellerens jeg – som han ikke vil vedkjenne seg, sier han.
– Dette kan knyttes til den gotiske litteraturen. Forfatteren Sigurd Mathiesen skrev for eksempel gotiske skrekknoveller, i samme periode, som nettopp handlet om homoseksuell kjærlighet.
Gotikken var en litterær sjanger som oppsto i romantikken og som blant annet tematiserte død, forfall, gjenferd og forbannelser.
– Det gotiske gjør det mulig å skrive om temaer som man ikke har lov til å snakke om, ved å gjemme ulovlige eller uakseptable temaer bak gotiske skrekkelementer, forklarer han.
– På den måten ledes leseren mot det skrekkelige og bort fra det som kan være det egentlige temaet for fortellingen, som homofili. Samtidig vil de som er åpne for eller søker etter tematikken gjenkjenne den.
Les også: Finner homofil kjærlighet i romaner av Åsmund Sveen og Tarjei Vesaas
Stedets betydning
Johnsson vektlegger også stedene hvor de to mennene møtes i sin lesning av den erotiske dragningen mellom de to. Både det første og det fjerde møtet skjer i København, det andre på et tog i Tyskland, det tredje i en spillehule i New York.
– Jeg tenker det betyr noe at stedene de møtes på ikke er private – det er ikke hjemme hos noen, men de er heller ikke offentlige, presiserer han.
Tuberkulose var ofte gjenstand for estetisering i samtidskunsten.
– De møtes på steder hvor ingen reagerer på at to menn møtes, samtidig som de til en viss grad er skjermet fra andres blikk. Jeg tolker det at de ikke treffes privat som et bilde på at de ikke kan leve ut sitt begjær.
Novellen ble gitt ut to ganger med to forskjellige titler. Første gang het den «Underlige Sjæle» og ble publisert i Verdens Gang i 1891. Deretter ble den bearbeidet av Hamsun og utgitt med sin endelige tittel i samlingen Siesta fra 1897.
– Jeg har sammenliknet de to lesningene og fant at det likekjønnete begjæret er mer uttalt i den første versjonen enn i den andre, forteller Johnsson.
– Det kan jo tenkes at Hamsun selv anså den som kontroversiell og derfor valgte å endre den til bokutgivelsen.
Sykdom og kjønn
I sin artikkel «Tuberkulose som tegn på virkelighet i Hamsuns Victoria (1898)», leser Linda Hamrin Nesby karakteren Victoria som en kvinne som utvikles og realiseres gjennom sykdom. Hun har forsket på Hamsun siden hun tok doktorgrad i 2009, med en avhandling om romanene Pan, Markens grøde og Landstrykere.
I de senere årene har Nesby særlig interessert seg for sykdomsskildringer i nordisk litteratur, blant annet i Hamsuns roman På gjengrodde stier.
– Her skildrer en aldrende Hamsun hvordan han ufrivillig ble lagt inn for utredning på psykiatrisk sykehus etter krigen. Bakgrunnen var at man ikke kunne akseptere at Hamsun, som hadde kjendisstatus som høykulturell, både var nazist og samtidig ved sine fulle fem.
Den tydeligste sykdomsskildringen hos Hamsun finner vi likevel i Victoria, forteller Nesby.
Romanen handler om godseierdatteren Victoria som forelsker seg under sin stand, i møllersønnen Johannes. Da Victorias far går konkurs blir hun tvunget til å fornekte sin kjærlighet og inngå fornuftsekteskap for å redde familieøkonomien.
Overgang til et nytt kvinneideal
– I Victoria bruker Hamsun sykdomsmotivet for å skildre den kvinnelige hovedpersonens utvikling fra en passiv karakter, som føyer seg etter samfunnets normer, til å bli en aktiv, handlende og moderne kvinne, forteller hun.
– Da Victoria blir uhelbredelig syk av tuberkulose, skriver hun et brev til Johannes på dødsleiet, hvor hun forteller ham at hun elsker ham og alltid har gjort det.
Nesby forteller at romanen, med unntak av Victorias brev, er skrevet i tredjeperson.
– Leseren får liten tilgang til hva Victoria virkelig tenker og føler før i brevet på slutten av romanen, forteller hun.
– I brevet endrer fortellingen seg til førsteperson, og vi får direkte innblikk i Victorias følelser og hennes kjærlighet til Johannes. Dette kan leses som at sykdomserfaringen gir henne kraft og mot til å stå frem med følelsene sine.
Andre forskere har ofte vektlagt Johannes som hovedperson, på tross av at romanen heter Victoria, forteller Nesby.
– Antakelig fordi Johannes får mer plass i teksten og leseren får mer tilgang til hans følelser. Vendepunktet skjer på slutten av romanen med Victorias brev. Her får vi full tilgang til Victorias følelser beskrevet direkte, og med hennes egne ord. Hun går fra å være en passiv karakter til en aktiv tekstprodusent, hun tar kontroll.
– Det at Victoria står opp for seg selv gjennom å sette ord på følelsene sine er en form for selvrealisering, og peker frem mot et nytt kvinneideal: en moderne kvinne som trosser samfunnets konvensjoner og kjemper for seg selv og det hun føler.
Hamsun blir reaksjonær
Ifølge Nesby skriver Hamsun om den nye, moderne kvinnen i flere av romanene fra 1890-tallet, også i Mysterier, Sult og Pan.
– Disse romanen tilhører modernismen, og i denne perioden skriver Hamsun frem flere sterke kvinneskikkelser, forteller hun.
– Etter 1912 skjer det imidlertid et skifte; Hamsun blir mer konservativ og politisk reaksjonær, noe som også gjenspeiles i romanene.
Kvinnene vil ofte ikke akseptere sin skjebne, som ifølge Hamsun var moderskapet.
Ordet tuberkulose blir aldri nevnt i teksten, men alt peker mot at det er den sykdommen som rammer Victoria, sier Nesby.
– Beskrivelsen av sykdommen stemmer med symptomene på tuberkulose. Victoria blir fremstilt som blek og avmagret, med blodig hoste og vi får vite at den ene lungen er ødelagt, forklarer hun.
– Sykdommen florerte på slutten av 1800-tallet som også er den tiden romanen er skrevet i. Forløpet var brutalt og det fantes ingen kur.
Nesby viser også til at tuberkulose var et vanlig motiv i samtidskunsten i denne perioden.
– Tuberkulose var ofte gjenstand for estetisering i samtidskunsten, noe som gjorde at samtidens lesere orket å forholde seg til en sykdom som svært mange kjente som brutal og skånselløs, mener hun.
– Symptomene ble knyttet til tidens skjønnhetsideal; kvinnene skulle være bleke, tynne og svakelige. Dette idealet lever Victoria opp til.
Strevde med kvinnefrigjøring
Christine Hamm, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen, mener Hamsuns kvinneskikkelser er preget av at han slet med å akseptere samfunnets utvikling.
– Hamsun strevde med å forholde seg til modernisering, som innebar urbanisering og industrialisering, men ikke minst til kvinnefrigjøring, sier hun.
– Han opplevde, i likhet med andre forfattere som Garborg og Strindberg, kvinnefrigjøring som et problem.
Her henviser Hamm til Brit Andersen som har skrevet om dette i boka «Ubehaget i det moderne».
– Hamsuns bøker skildrer nervøse, til dels paranoide menn, som på mange måter kan oppfattes som «feminiserte», sier hun.
– De lar seg drive med og har ingen klare mål. De kaster sitt blikk på kvinner som begjærsobjekter, uten å gå i direkte, ekte dialog med dem. Mest kjent her er kanskje forholdet mellom den navnløse Sult-helten og den mystiske Ylajali, som er sensuell og lokkende, en fristerinne i mannens øyne.
Les også: Et forsvar for familien
Kvinner som konsumenter
Kvinnene hos Hamsun er tilsvarende i liten grad skildret innenfra, det vil si, ut fra egne premisser, forteller Hamm.
– For handlingsutviklingen i romanene er de imidlertid viktige, fordi de er sterke og målbevisste, i motsetning til mennene, sier hun.
– Kvinnene er i det hele tatt ofte handlingskraftige og samtidig gåtefulle for mannen, som for eksempel Ingeborg Torsen i Den siste glæde eller Rosa i Benoni. Kvinnene vil ofte ikke akseptere sin skjebne, som ifølge Hamsun var moderskapet.
Barbro som i Markens Grøde blir barnemorderske, mens Olga i Ringen sluttet i det lengste unngår å bli mor, er ifølge Hamm eksempler på dette.
– Mange av kvinnene fremstilles også som storkonsumenter av moderne nytelsesvarer, som Olga i Ringen sluttet. Hun kan ses som en i Hamsuns samtid ny kvinnetype, nemlig «flapperfeministen», sier hun.
– Kvinnene beskrives som at de kan tilpasse seg, ja til og med utnytte, det moderne varemarkedet. Mens man kanskje kan si at mennene hos Hamsun reagerer med å se på kvinner som varer .
Hamsun på pensum
Hamsuns fremstillinger av kvinner endret seg til en viss grad, ifølge Hamm. I begynnelsen er de sensuelle, fristende og samtidig mystiske og gåtefulle. I de senere, mer sivilisasjonskritiske romanene, blir de sterkere, friere og mer handlingskraftige.
– Nettopp derfor blir de også mindre sympatiske for leseren i de senere romanene, og en trussel for mennene i sin nærhet.
Studentene synes det er spennende med et skeivt perspektiv på Hamsun.
Hamm mener det er et stort problem at kvinnene hos Hamsun aldri blir vist frem på egne premisser.
– De er alltid fremstilt utfra mennenes perspektiv, dermed blir de ofte karikerte og inviterer i liten grad til innlevelse, sier hun.
– Som universitetslærer opplever jeg at det er vanskelig å oppfordre studenter – som jo oftest er kvinner – til å fatte en interesse for Hamsun. Da jeg sammen med en kollega ved UiB hadde et kurs om Hamsun og Undset, valgte neste alle å skrive semesteroppgaver om Undset. Det syntes jeg på en måte var symptomatisk for utfordringen man kan ha med Hamsuns kvinneskikkelser i dag.
Hamm kjenner ikke til noen eksempler på likekjønnet begjær hos Hamsun.
– Derimot tror jeg at man finner en god del homososialt begjær i bøkene hans. Man kan for eksempel tenke på Landstryker-trilogien, der forholdet mellom Edevart og August er helt sentralt.
Skeiv teori vekker interesse
– Jeg har tidligere forsket mest på August Strindberg, men Hamsun tilhører jo den samme generasjonen og det nordiske miljøet var lite. Alle kjente godt til hverandre, forteller Henrik Johnsson ved UiT.
– Homofil kjærlighet var et tema som flere forfattere skrev om på 1890-tallet da novellen kom ut. Blant annet skrev Sigurd Mathiesen, som antakeligvis selv var homofil, om likekjønnet begjær i novellen «Blodtirsdagen».
Lite tyder på at Hamsun var homofil, likevel er det flere grunner til å lese «Hemmelig ve» som en tematisering av likekjønnet begjær, mener Johnsson. Han merker også stor interesse blant studentene for å bruke queer teori i lesning av klassikere.
– Dette er et perspektiv som er relevant og dagsaktuelt. Studentene synes det er spennende med et skeivt perspektiv på Hamsun, sier han.
– Jeg tenker dette perspektivet er viktig å bruke i undervisningen fordi vi utdanner fremtidige lærere i ungdomsskolen og videregående. Dette kan være et særlig viktig tema for elever i disse aldersgruppene.
Les også: Samfunnsstormeren
